Frontiers
De nye britiske AOR-stjerneskuddene i Vega er ute med sin femte skive, og forventningene er store etter at de i 2016 leverte et monster av et album i «Who We Are». Også her er det masse fengende låter med refrenger som går rett inn i øret, godt inspirert av band som Def Leppard. Flere av låtene her kunne glidd rett i på «Hysteria» – og hevdet seg. Bandets kjerne er tvillingene Tom og James Martin på henholdsvis bass og keyboards (og disse to har i en årrekke skrevet låter for flere andre Frontiers-artister), samt vokalist Nick Workman, som utvilsomt har en sterk stemme med en solid vibrato.
Å trekke frem enkeltlåter her blir nærmest tilfeldig, for her er det et jevt høyt nivå, selv om jeg kanskje litt savner det åpenbare trumfesset. «Last Man Standing» bør appellere til enhver Leppard-fan, men skal man dra frem en personlig favoritt, blir nok det «Mess You Made», en helt uimotståelig rocker. «Gravity» er låta som Joey Tempest angrer på at han ikke lagde i 1988, for den hadde vært en höjdare på «Out Of This World». Og tittelsporet er jaggu en liten røver av en låt.
Det er ikke noe banebrytende her, du har hørt det meste før, men det leveres med innlevelse, det er sterke låter, lydbildet er helt kanon (mixet av Harem Scarems Harry Hess), og liker du 80-tallsinspirert rock med en moderne twist (dette er absolutt ikke noe retro-nostalgi-band!) så kan du rett og slett ikke unngå å komme i godt humør av å høre på «Only Human» – selv om den i disse ører ikke når helt opp til de to foregående skivene.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 01.mars 2018