Cherry Red Records
Selv om denne plata av bassisten i Focus ikke er rendyrka rock, våger jeg en anmeldelse fordi han lever i sfæren mellom jazzrock og prog. Han har markert seg med sin spesialbygde 6-strengers Piet Visser-bass. Keivhendt er han, og spiller fletta av de fleste. Dog er 42-åringen en ydmyk person med mange innspillinger bak seg. Mange har opplevd han med Focus, hvor han starta for noen år siden. (2016). Han fikk da en bunke noter av Thijs van Leer (Focus) med beskjed om at han hadde 14 dager på seg til å lære 40 låter. Det gikk svært så greit. Samtidig hadde han sin andre soloskive i hodet og klarte multitaskingen utmerket. En såpass rutinert musiker med utdannelse fra Konservatoriet i Amsterdam bak seg, har sitt eget uttrykk på denne soloutgivelsen som han selv også har arrangert og produsert. Sammen med viktige trommeslager Marcel Serierse, også som medprodusent, er plata blitt til over tid. Det hører man på åpningslåten «Electric Regions Part One», som klokkes inn på 23.15 minutter. Trommer og bass er nøkkelen i et svært intrikat musikalsk landskap. Etter den får vi fire låter som er fra 3 til 6 minutter. Første låt er som sagt kompleks og særdeles velspilt med blåsere, keyboard og 3 gjestegitarister som hver har sin spesielle stil. Det spenner fra melankoli til fullt øs. Det kan sammenlignes litt med tidlig Weather Report, til tider, men det er også de eneste umiddelbare assosiasjoner jeg får. Her finnes sekvenser med ganske så røft basspill og frekt gitarspill fra eks-Focus gitarist Eef Albers, på Fender Stratocaster, og melodiske innhopp fra medspiller i Focus, Menno Gootjes på sin Gibson LP Classic. Nevner det fordi man lett kan høre sounden fra disse gitartypene, noe som også har vært et bevisst valg fra komponisten.
Man bør ikke få angst fordi jeg nevner ordet jazzrock. Her er det utvida grenser. Til tider er det hemningsløst fra bassisten, såpass at man må undres hvordan i all verden han får det til…. På de relativt korte låtene glir han over i det melodiske/organiserte. Det rives og det bygges, men, en konstant er trommene som sørger for en bunnstruktur. De samme musikalske utskeielser kan man høre hos band som Opeth, Dream Theater, Winery Dogs og Focus. Dette er en plate for de som vil utvide sin musikalske horisont samt de som har tro på at det finnes nyskapende musikere i vår brogete musikalske samtid. Utrolig bassist uten plekter! Det umulige er mulig!
5/6 | Egil Trøa
Utgivelsesdato 8.november 2019