Century Media
Målet denne gangen var en litt simplere plate fra Mayhem, og det er helt klart materiale som setter seg allerede ved første lytt. Nå betyr ikke dette at vi snakker lettfattelig materiale, som vanlig låter det Mayhem, og det krever en del av lytteren. Men at det er låter som kan anses som catchy er det ingen tvil om. Nå har denne plata gått jevnt en stund, og har sånn sett satt seg. Favoritter forandrer seg etter hvert som låtene får skikkelig ørefeste. Blodfansen fikk vel kjapt med seg første singel “Worthless Abominations Destroyed”, som jeg vil si er et trygt førstevalg. Det er Mayhem slik vi kjenner det, med Attillas teatralske vokal, uten at den er min favoritt. Åpningslåta “The Dying False King” er en god åpning, som representerer både det kjappe og midtempo Mayhem, men også inneholder riff jeg vil kalle catchy allerede ved første lytt. Neste spor “Agenda Ignis” er en tyngre låt, med et veldig stemningsfullt parti mot slutten som kjapt ble en favoritt. Det interessante er at dette har holdt seg. Så har du “Aeon Daemonium” som inneholder kalde svartmetal riff som et gufs fra fortiden, denne har også hevet seg til å bli en av mine favoritter. Teloch nevner i intervjuet han hører folk trekke sammenligninger med “De Mysteriis Dom Sathanas”. Og jeg kan skjønne det.
Uten å være direkte like er det noe med rytmikken og feelingen i “Malum” og bonuslåta “Everlasting Dying Flame” som trekker tankene i den retningen. Nå skal jeg ikke dra ut dette med å gå gjennom hele skiva. Derimot konkluderer jeg med at det er et variert, men jevnt og godt album fra black metal veteranene. Mayhem låter friskt og relevant etter trettifem år i bransjen. (Mayhem-intervju i neste nummer av Norway Rock Magazine!)
5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 08.november 2019