Tekst: Ronny Østli
Foto: Chantik Photography
– Enkelte ganger, og nå nylig veldig ofte, kommer gjerne åpningsspørsmålet av seg selv. De tre siste intervjuene jeg har gjort er med Holy Moses som har brukt ni år på sin plate, så er det Dødheimsgard og dere med åtte. Må være noe som går dette her.
– Ja, det er blitt en trend. Åtte år er lenge, men det har jo skjedd noe i løpet av disse årene. I 2017 spilte vi inn «Throne Of The Goat», EP’en vi opprinnelig ga ut i 1997. Denne ble faktisk nyinnspilt på dagen tjue år etter den første innspillingen, så det er jo litt kult. Dette var ingen stopper i plateprosessen, dette er to låter, og innspilling og miksing ble gjort ganske fort. Likevel var jo dette noe vi gjorde. Det er flere grunner til at det har gått åtte år mellom fullengderne. For det første må vi bruke litt tid etter en skive er ferdig. Da må vi lande litt og gjøre noe annet. Med mindre det er konserter kan det etter en slik prosess gå over et år før vi spiller sammen igjen, vi trenger litt avstand. Da det var dags for å lage ny musikk prøvde vi samme mal som på «Antiliv», da skrev vi låter sammen på lokalet med gitar, bass og trommer. Dette fungerte veldig bra da, og vi tenkte at dette må vi fortsette med. Denne gangen fungerte ikke det i det hele tatt. Noen riff dukket opp, og vi fikk satt sammen to, men så stoppet det. Så hadde vi et tredje og fjerde riff, men det passet overhodet ikke sammen med noe av det andre. Så kom det for en dag at problemet lå i at jeg og gitarist Draugluin er ganske samstemte om retningen, det har vi vært siden vi startet bandet. Trommis Anti-Christian ville nok en litt annen vei med musikken. Dette ble noen ganske tunge år, og vi skjønte at dette fungerer ikke lenger. Det var selvfølgelig ikke noe hyggelig å skille lag med ham, han har jo vært med oss i tjue år. Han er en god trommis som har laget mye musikk og gjort mye bra for bandet. Dessverre var uenighetene så store at det ikke var noen annen utvei. På dette stadiet var vi dritt lei, og Draugluin begynte å lage musikk på egenhånd, så det meste av musikken på «Helvegr» kommer fra ham. Nå har vi jobbet sammen i ettertid og formet skiva, men grunnideene er hans denne gangen.
– Musikken ble omsider klar, men noen trommeslager fantes ikke i Tsjuder..
– Vi pratet med noen, men vi ønsket en person som kunne være en del av bandet, ikke bare en vi betalte for å en innspilling. Vi fikk fort følelsen av at det ikke ville skje så mye videre med noen av de vi snakket med. Jon Rice er en vi hadde kontakt med fra tidligere og han var veldig gira. Kjemien er god og han synes musikken er bra og utfordrende. Ikke teknisk sett, for dette kan han spille baklengs og oppned i søvne, men her fikk han frie tøyler til å utfolde seg. I hvert fall nesten frie tøyler, hehe. Trommearbeidet var veldig behagelig å jobbe med, vi hadde daglig kontakt og han sendte jevnlig over forslag til det han jobbet med som vi kunne kommentere.
Når jeg snakker med Nag er det nesten tre år siden plata var ferdig innspilt.
– Season Of Mist fikk den endelige masteren i januar 2022, men allerede sommeren før sendte vi over en versjon vi mente var ferdig. Det er flaks ikke den ble sluppet. Der var vi så slitne at vi hørte oss døve. Det var Seidemann i 1349 som hørte på opptaket og oppdaget noen feil. Han bidrar med vokal på låta «Gods Of Black Blood».
– Season Of Mist holdt lytteparty for pressen under årets Inferno, og selskapets representant fortalte at omslaget og trykk også har tatt veldig lang tid, bortimot halvannet år. Deluxe utgaven kommer med et veldig flott utbrettcover.
– Ja, de ønsker å tilby en forseggjort og spesiell forpakning. Dette er jo et cover som skiller seg ut, og vi har jo feila litt med omslagene våre. Vi bestemte tidlig at vi skulle ha svarthvitt bilder, selvsagt inspirert av tidlig Darkthrone. Jeg er litt usikker på hva som skjedde, men vi endte opp med litt andre omslag underveis. Det var litt frem og tilbake med «Helvegr» også, men vi hadde snakket med Jonas Svensson, som vi har kjent lenge og som har laget ting for oss før. Jeg fikk tak i en gammel kopimaskin fra åttitallet. En sånn koloss som sikker veier tre tonn. Her var planen vår å ta bilder, tape på papir og kopiere og virkelig ha et omslag som minnet om en gammel demo. Dette varte helt til Jonas kom med skissen til omslaget det endte opp med. Det var bestemt at skiva skulle hete «Helvegr» og coveret er tegnet med bakgrunn i den låten. Dette synes vi ble så gjennomført at vi gikk for det motivet. Tanken er at fargene skal se gammelt ut og det blodrøde som en kontrast.
– Trommeslager Jon Rice bor i USA, og for meg skjærer dette litt med ønsket om en tettere enhet som band.
– Ja det gjør jo det, og spesielt når han er så ettertraktet. Han spiller en del med Behemoth når han har tid, samt at hovedbandet hans er Uncle Acid & The Deadbeats, så deres planer må vi jo bøye oss for. Nå vil det heller ikke være økonomisk forsvarlig å bruke han på eksempelvis en liten europeisk festival som ikke betaler så mye. Når vi spiller i USA er det jo naturlig å bruke ham. Vi jobber nå med en tur til Sør-Amerika og den er tilpasset Jons timeplan. Jon er gira altså, og vi bruker jo ham så langt det går. Når Jon ikke kan bruker vi Eivind Brye fra Svart Lotus. Jeg bor på Gol og han på Ål, så han er jo en lokal trommis. Han spiller også en del med Mortem og er veldig god, men han stikker seg ikke frem på noen måte. Andre må sparke han litt i ræva, hehe. Han har eget øvingslokale og studio og er veldig behagelig å spille med.
– Skivas produksjon er god og passer Tsjuder veldig godt. Den er spilt inn hos Pål Emanuelsen, et navn jeg kun finner i sammenhenger hvor medlemmene i Tsjuder er involvert.
– Han er jo oppvokst under en stein i Pasvik, så det kan kanskje være grunnen, hehe. Pål er en gitarist som har spilt litt med oss, men som egentlig ikke har så stor interesse av å spille i band. Han trives best med å hjelpe til der det trengs. Han er utdannet lydtekniker, men jobber ikke med det, han driver kun med det for egen interesse. Han brenner for lyd og gitar og har vært med i kulissene våre siden sent nittitall. «Helvegr» og en del tidligere utgivelser står det er innspilt i Morbid Studios, med det menes innspillinger vi har gjort selv. «Helvegr» er innspilt litt forskjellige steder. Draugluin har spilt inn sine gitarer hjemme og jeg har gjort mitt her i garasjen. Pål har mikset og bidratt med innspillingsutstyr. Jeg fikk en koffert på døra med ferdig innstilt utstyr og streng beskjed om hva jeg kunne trykke på eller ikke. Dette var jo under pandemien da alt var nedstengt, hvis ikke ville vi nok jobbet mer samlet.
– På «Helvegr» debuterer Tsjuder i musikkvideoformatet, med første singel «Gods Of Black Blood».
– Vi var i utgangspunktet veldig skeptiske. Jeg var kanskje hakket mer villig enn Draugluin, men vi fikk snakket sammen og med Season Of Mist og satt våre premisser. Det måtte være stygt og skittent. Alt er gjort her på Gol. Jeg tenkte at det var greit å innhente tillatelser fra kommunen når vi først skulle filme her. Vi skulle alltids klart å gå opp på fjellet på ski, men vi hadde jo med et team som ikke hadde noen forutsetninger for det, så vi måtte jo ha ATV med belter, og det ville jo vært litt pinlig om det kom et helikopter fordi fjellet står og brenner. For observert, det ble det skjønner du. Noen la merke til et rart lys der oppe, hehe. Når vi fikk tillatelse og teamet var på plass hadde vi ikke peiling på hva vi skulle gjøre. Vi så ikke for oss noe synging, vi tenkte vi bare skulle dukke opp i bildet. Første kvelden vi filmet blåste det veldig, og det var litt skummelt med de faklene. Håret var farlig nærme å forsvinne et par ganger der, hehe. Vi hadde veldig dårlig tid, og Season Of Mist klippet det sammen, og vi skulle svært gjerne hatt anledning til å plukke ut litt klipp selv. Filmingen var unnagjort 18. mars og videoen var jo ute to uker senere. Vi er fornøyde vi altså, og vi lærte mye av det. Vi skal heller ikke legge skjul på at det er en spiseskje inspirasjon fra de første Immortal-videoene, hehe. Men dette er faktisk ikke første videoen vår, for den har jeg filmet. Den ble filmet i 2020 og ligger og venter, det er til låta «Helvegr». Der har jeg bare satt opp kamera i bilen og kjører innover fjellet. De som er som oss, eller fra samme tidsperiode og som har sett den mener den er spot on. Season Of Mist er ikke like overbevist, men de skjønner at den videoen reflekterer Tsjuder og at det ikke nytter med innvendinger. Den er jo rimelig primitiv og enkel og er jo et lite spark i siden, men vi synes det er veldig passende.
I deluxe-utgaven av skiva får man med en bonus plate med fem Bathory-covere. Denne er innspilt med Frederick Melander, som i sin tid var med å starte Bathory, og som har spilt live med Tsjuder. Dette er en mann som ikke har gjort stort etter han ga seg i Bathory i 1984.
– Han har vært innom Nifelheim som gjestebassist, men ellers har han ikke gjort stort. Og det hele er ganske tilfeldig. Søstra til Jonas Svensson er gift med Frederick. Jeg husker ikke helt historien, men vi kom vel innpå at det hadde vært moro om han gjorde «Sacrifice» med oss. Så balla det på seg, og vi gjorde noen konserter hvor han ble med oss på tre låter. Dette tente nok en gnist i ham, for han er veldig på og vil gjøre mer. Det hadde jo vært gøy å gjøre noen få konserter med kun Bathory-låter, men vi får jo se om det blir noe av. Vi visste vi måtte ha noe bonusmateriale, og da slo det oss at vi kunne spørre han om å gjøre noen Bathory-låter sammen, og han var i fyr og flamme, og vi fikk en ganske lang liste med låter han kunne tenke seg å spille inn. Det endte med fem låter, og låtene ble valgt grunnet sin lengde. De måtte passe på en LP-side. Vi var i godt driv og kunne spilt inn flere, men det ble med disse. For oss er jo dette en ære. Vi spurte Jennie Tebler, søstera til Quorthon, om hennes synspunkter på utgivelsen, og også hun likte godt dette. Det gjør det jo enda mer ålreit. For oss er det viktig at Quorthons familie og venner anerkjenner dette. En liten funfact er jo at han spiller på den samme bassen han brukte på «Scandinavian Metal Attack». Han sendte et bilde av den gamle bassen. Da hadde han selvsagt utløst det og ble truet til å bruke den, hehe. Derfor står det under navnet hans på plata, «Original Scandinavian Metal Attack Bass».