Frontiers
Toby Hitchcock er nok et ukjent navn for de fleste der ute – men han har i over femten år vært vokalisten i Pride Of Lions, bandet til Jim Peterik, et navn dere alle bør kjenne fra Survivor. Pride Of Lions har fem skiver på CVen og innehar stor respekt i bransjen, men det skal innrømmes at personlig har jeg aldri helt falt for det bandets smørmyke AOR. Derimot har Toby Hitchcock gitt en strålende soloskive tidligere («Mercury’s Down» fra 2011), selv om det kan innvendes at det i praksis var soloskiva til Erik Mårtensson (Eclipse, W.E.T., Nordic Union) som hadde skrevet og produsert alle låtene og spilte alle instrumenter – Toby bare sang på den etter at Erik hadde dekket på bordet.
Det er åtte år siden forrige soloskive, og på «Reckoning» har Hitchcock i stedet fått hjelp av den svenske filialen av Frontiers-fabrikkens rullebånd, bestående av Michael Palace på strenger og Daniel Flores på trommer, keyboards og produksjon. Men selv om åpningssporet «No Surrender» er en klassisk melodisk rocker som løfter forventningene, så ramler dette ganske fort sammen som et korthus. Låtmaterialet blir for ordinært. Undertegnede er på ingen måte noen motstander av suppete ballader og klassisk AOR (jeg elsker for pokker både Asia, Journey, Foreigner – og Survivor), men dette blir for for formularisert og sukret.
Mannen er en aldeles strålende vokalist, hvis du har sansen for sangere som Jimi Jamison eller Bobby Kimball på sitt beste. Men materialet her er så klisjépreget at selv en svoren AOR-fan krymper seg i forlegenhet. Verst av alle er balladen «Show Me How To Live», som med sine lyriske perler om å gråte seg i søvn kan gi en stein diabetes. For all del, det er ikke dårlige låter, og det er solid håndverk og særdeles sterk vokal, men det høres heller uinspirert ut. Det blir for såpeglatt, for tannløst og for intetsigende til at «Recckoning» skiller seg ut ifra mengden av hundrevis av lignende, men bedre skiver.
3/6 | Geir Amundsen