Lørdag 14. januar 2017
Det handlet mye om generasjoner denne frosne vinterkvelden i Drammen. Hovedakten representerte den forrige generasjonen da de inviterte folk til fest for å feire 30-års jubileet til evigunge «Tell No Tales», mens oppvarmingen, Rachel Lorin – som for øvrig ikke engang var påtenkt da skiva ble utgitt, representerte den neste generasjonen.
Det var en god del av begge generasjoner som hadde funnet seg plass foran scenen da hun og bandet arriverte presis til avtalt tid, og jeg vil tippe at de som meg først og fremst ble meget imponerte over en helt vanvittig stemmeprakt. Musikken glir seg fint inn i «den nye vinen» av band med kvinnelige frontfigurer som er in for tida, som Halestorm og svenske Amaranthe, hvor pop og metall går hånd i hånd og fremført av, må jeg bare påpeke, en meget attraktiv ung kvinne. Og unge frøken Lorin har virkelig en stemmekraft som kan skremme døde til live. Dessverre slet hun litt med å få i gang publikum tross gjentatte forsøk, men de var ganske så tamme i responsen i mine øyne. Men både hun og band gjorde så godt de kunne og var i det hele og store en meget passende supportact til TNT. Men et lite tips på veien, kutt ned på coverlåtene og kjør på med eget materiale. Det var mer enn bra nok til å gjøre en hel konsert, og når man skal introdusere seg til et nytt marked bør man stole på at sine egne låter holder mål spørrumeg. Ellers et trivelig nytt bekjentskap og det blir spennende å følge karrieren hennes fremover. 4/6
Men det var ikke et nytt bekjentskap folk fylte opp Union Scene for å se, det var tvert imot for å ta imot sine aldrende helter og gi klassikerskiva den hyllesten den så absolutt fortjener. Og TNT skuffa ikke på noen som helst måte. Litt forsinka, og med noe som jeg tror var teknikkproblemer med introtapen (det tok i hvert fall en ganske god stund fra lyset gikk til de kom på), gikk de på til stormende jubel og «Give Me A Sign» som showstarter. Meget passende åpning, og allerede på etterfølgeren var jubileet i gang ved «As Far As The Eye Can See» fra 30-åringen.
Det er ingen hemmelighet at TNT er Norges aller ypperste hardrockband, og gang på gang beviser de hvorfor. Så også i kveld. Det er alltid gøy å se et band med lang fartstid inneha såpass stor spilleglede som de rutinerte herremenn utstrålte fra scenen, og også kommunikasjonen spesielt mellom Tony Harnell og Ronni Le Tekrø skapte stor stemning. Førstnevnte led under en ganske seig influensa kunne han informere om, og det gjorde bare vokalprestasjonene hans enda mer imponerende. Gud fri og bevare meg vel som den mannen kan synge. Gitarprestasjonene til herr Le Tekrø trenger vel ingen nærmere beskrivelse. «One of the best guitar players in the world», som Tony så korrekt titulerte ham etter at han fikk utfolde seg litt ekstra under solojammen de hadde sier det meste. For øvrig en meget kul jam med like kul gitarsolo. Sleng med ullgenseren Diesel Dahl hadde på seg under hele konserten så var det jommen ganske så imponerende at han holdt ut han og.
Hele sju spor fra «Tell No Tales» fikk vi servert, og det er nesten skremmende hvor bra de har tålt tidens tann. Fremført av et band som virker like sultne i dag som da, og nå våknet virkelig publikum til liv også og fulgte Harnells publikumsfrierier til punkt og prikke. Bra Drammen. Vi fikk til og med et frieri på direkten da han fikk sin kjæreste – for øvrig samme person som varmet opp kvelden, Rachel Lorin – ut på scenen og falt ned på kne. Romantisk og veldig søtt. Hun svarte ja forresten.
Klassikeren «Seven Seas» avsluttet hovedsettet til en allsang som nesten løftet taket, men det var ingenting imot det som skulle komme på ekstranumrene «Listen To Your Heart», den evige landeplage «10000 Lovers (In One)» og «Everyone’s A Star» hvor samtlige klemte til det de eide og hadde omtrent fra start til slutt. Jeg tror ikke en eneste en var misfornøyd med konserten de akkurat hadde bivånet da Ronni Le Tekrø glapp gitaren sin i gulvet og takket for seg for siste gang.
Kort fortalt fikk vi en maktdemonstrasjon av TNT som er minst like aktuelle i dag som for 30 år siden. Knall lyd, knall settliste, henrykt publikum og et, unnskyld uttrykket, jævlig fett band. Alt som skal til for en vellykket aften med andre ord. Jeg gleder meg allerede til 40-års jubileet. 5/6
Sven O. Skulbørstad
Foto: Arash Taheri (fra Rockefeller 13. januar)
