Kategorier
Skiver

Tirill | Said The Sun To The Moon

Tirill Mohn har samarbeidet med White Willow og Autumn Whispers, men ble hva man kaller en førsteklasses soloartist i 2013 – “Um Himinjodur” innesto intelligent komponert og raffinert forrettet viserock, med symfoniske, pop-progressive antenner. Til oppfølgeren begår Mohn “en musikk-syklisk Vivaldi”, hvorunder årstidene tonesettes

Fairy Music

Tirill Mohn har samarbeidet med White Willow og Autumn Whispers, men ble hva man kaller en førsteklasses soloartist i 2013 – “Um Himinjodur” innesto intelligent komponert og raffinert forrettet viserock, med symfoniske, pop-progressive antenner. Til oppfølgeren begår Mohn “en musikk-syklisk Vivaldi”, hvorunder årstidene tonesettes. Artistens yndige, og stedvis uforvarende meloditeft er lett gjenkjennelig, men “Said The Moon To The Sun” rendyrker et akustisk og lavmælt uttrykk, tilvirket av rikholdig strengeinstrumentarsenal, heriblant gitarer, harpe, lyre, fiolin og cello. Dette medfører få symfoniske rockefrierier av typen “Moira” – Tirill-katalogens foreløpige edelsten. Til gjengjeld syder skiva av vakker, elevert og nærværende visekunst, med ettertenksom og melankolsk tind, ventelig fordømt smakfullt arrangert.

Enhver som priser kreative harmoniseringer og egenrådig, vemodig melodikk – stundom i tråd med arbeidene til Nick Drake, Tori Amos, Linda Perhacs, Tim Hardin, Espers eller John Dowland, for den saks skyld – vil påmønstre øyeblikkmagi i årets Tirill-album, gnistrende eksemplifisert ved anslaget “Autumn”, tristessedrømmende “Under The Harvest Moon”, destillerte “Winter”, klanglig faretruende “Under The Small Fire Of Winter Stars”, samt et tonalt spenstig tittelkutt. Norsk-engelske “Beneath The Midnight Sun” og avslutningssporet “Iridescent Horizon” bør også nevnes, til tross for at sistnevnte nærmest fosskoker av uforløst potensiale.

4/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato 18.oktober 2019