Concord Records
Rælingen, sommeren 1995. Dette var ifølge minnet mitt en sommer langt varmere og bedre enn gjennomsnittet, og selv om jeg kun var 17 hadde dunet på kinn og leppe blitt såpass skjegg at jeg fikk kjøpt øl enkelte steder. Jeg visste selvsagt godt hvor. Vennegjengen fra videregående var godt etablert, og egne band hadde også oppstått på denne tiden. Jeg husker nettopp denne sommeren som den beste i mitt liv, for det fantes ingen bekymringer. Ingen som tenkte på neste skoleår eller tilogmed neste dag. Alt som betydde noe var her og nå, og lydsporet til denne fantastiske sommeren – om det var på skateboardet eller på stranda, på terrassen til kompisen som var alene hjemme eller på festen samme kveld var The Offsprings «Smash». Hadde det gått an å spille ihjel en CD ville vi ha fått til det uten problemer.
Skedsmokorset, våren 2021. Mer skjegg men mindre hår og har en sønn som nærmer seg samme alder. Legitimasjon på polet er forlengst et tilbakelagt kapittel, og nå er det jobb på dagtid og leksehjelp på kveldstid som gjelder. Men enkelte ting består, jeg har sjeldent hørt på The Offspring siden den sommeren, men hver gang jeg hører de bringer de frem minner fra en periode jeg setter stor pris på og så også med den rykende ferske «Let The Bad Times Roll». Musikalsk finnes det absolutt ingenting som overrasker – de bruker tilogmed samme akkordrekkefølge som de har gjort siden 1984 allerede i åpneren «This Is Not Utopia», men jeg bryr meg ikke. Så får det være at kompisgjengen (nærmere bestemt Dexter Holland og Noodles som er de eneste gjenværende medlemmene fra den klassiske besetningen) har blitt godt voksne og kanskje kunne ha utviklet seg en smule etterhvert som årene har gått, men hell no.
The Offspring skal låte akkurat som de låter. Ingen som reagerer på det når det gjelder Angus Young eller Lemmy, og det samme gjelder denne gjengen også. En snabla bra skive å ha i bakgrunnen i parken, eller for den saks skyld på terrassen til et par pils når guttungen er hjemme hos mora si. De kunne kanskje med fordel ha skippa radbrekkingen av «Dovregubbens Hall» som attpåtil er spilt feil, men hva kan man gjøre. De byr faktisk på en overraskelse helt til slutt, nemlig den nydelige pianoballaden «Gone Away», akkompagnert av massive strykere. Den så jeg ikke komme.
Ellers vet du godt hva du får, og liker du ikke The Offspring fra før er det bare å glemme denne også. Jeg tar den helt klart med meg ut av korona, forhåpentligvis vaksinert, og ned på stranda. Uten skateboard men med lovlig kjøpt øl.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 16.april 2021