Torsdag, 26.september 2019
Det var duket for storfint besøk da våre utenomjordiske venner i The New Death Cult fant plass til lille Oslo og enda mindre Parkteatret på sin intergalaktiske turnéliste. Jeg tipper at de måtte ha hatt tidenes jetlag. En passelig bra mengde folk, noen av de med Death Cult-masker for anledningen, hadde da også tatt turen for å bevitne herligheten.
Konsertstarten bestod av en merkelig gitarintro mens lyset i salen ble sakte men sikkert dimmet til det var helt mørkt, noe som var et spesielt men stemningsfullt grep. Desverre ga ikke dette en umiddelbar effekt på publikum, så den store jubelen uteble da teppet gled til side og bandet åpenbarte seg på scenen.
De startet med to for meg ukjente låter, og selv om bandet låt fint og lyden var bra var publikum fortsatt litt avventende i starten. Dette bedret seg heldigvis underveis. Kanskje de hadde vært bedre tjent med å åpne med en låt fra den selvtitulerte debutskiva de hadde slippfest for, hvem vet.
De hadde en meget bra effekt med UV-lys som lyste opp hodeskalle-maskene og ansiktsmalingen til gjengen, noe som syntes spesielt godt de gangene scenelyset dempet seg. Få ord ble ytret mellom låtene av frontfigur Alpha, men dette passet uttrykket og imaget til bandet godt.
Det naturlige blikkfanget på scenen sto Alpha og medgitarist Beta for, mens bassist Gamma var litt mer tilbaketrukken. Trommis Delta holdt bandet stødig i tøylene bak der og bød på den merkeligste trommesoloen jeg har hørt mot slutten av settet. Selv om det overhodet ikke var noe å trekke for selve utførelsen av bandet kunne jeg ønske at de hadde litt mer struktur de få gangene de tok en liten pause mellom låtene. Dette vil jeg dog tro bedrer seg etter enda flere konserter på baken.
Rundt midtveis av kvelden skjedde det noe med både band og publikum, for fra singlene «Zeitgeist» og «Moon» begynte det å svinge noe voldsomt – uten at det som sagt var noe i veien med den første delen av konserten. Men her virket det som bandet hadde spilt seg varme og fikk selvtilliten på plass, og publikum også våknet mer til livs. Herifra og ut var det en virkelig bra konsertopplevelse, og The New Death Cult styrte showet som om de aldri har gjort noe annet. Dette kulminerte seg i avslutterne «Light Spills Over» som den nevnte trommesolo gled over i til kveldens første stormende jubel, og avrunderen «Edel» som bygde seg opp til en rett ut episk avslutning på kvelden. Kveldens to absolutte vinnere.
Alt i alt en meget bra kveld på jobb for romvesnene, tross litt slarv mellom noen låter og et litt vel tøft publikum i starten. Det siste kan dog de ikke lastes helt for, selv om et virkelig bra liveband fint klarer å blåse liv i den type tilskuere også. Avslutningen kan imidlertid ikke gjøres bedre. Godt jobbet! (Intervju med The New Death Cult her!) 4.5 /6
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Anine Desire