Onsdag 10.august 2022
Så kom faktisk dagen da The Good The Bad And The Zugly skulle spille blant alle indiepoppere på Øya igjen. Ni år etter at de spilte på Øya sist virker de ikke en dag eldre. Vår alles Ivar Nikolaysen og resten av gutta i GNZ utviste enorm energi i det de sparket i gang konkurransen om publikum mot The Gorillaz på hovedscenen (omtrent samme tidspunkt) med låta «What`s My Rage». Ja, en noe utakknemlig oppgave, men for oss som så konserten ut var dette en kjærkommen gavepakke. Tett kontakt med vokalist og frontfigur Ivar og de fire originale bandmedlemmene som visste akkurat hvilke strenger de skulle spille på. Sleivete humorkommentarer om anus, kortreist mat og staten i tillegg til en erigert styggefinger. Vi var solgt.
Bandet bød på fjorten låter denne gangen, med blant andre «Vik Bak Meg Satan», «Nostradumbass», «International Asshole», «Sickness Unto Death». Bandets fire musikere, som forøvrig spilte bemerkelsesverdig tight, bød på sinnsykt energisk anarki-punkrock og spilte fletta av Tøyensletta med sirlige soloer og stødig hånd på trommesettet. Det ble spilt en homage til gamle Turboneger med låta «The Kids Are Allright» og representanter fra Turbojugend hadde fritt leie mellom øl-kjøleskapene på scenen og bakteppet. Artig gimmick.
Hvordan Ivar Nikolaysen klarer å holde på stemmen i «det» leiet over hele set-lista er forøvrig et mysterium. Ikke minst – dobbelt turneliv i 2022(!) – hva er mannen laget av? Jeg er en av de få gjenlevende som faktisk har tilgode å se Kvelertak etter at Ivar tok over for Erlend Hjelvik. Utover det er det overflødig med ytterligere Kvelertak-kommentarer. La oss skille mellom pistol og revolver. Vi kan dog konkludere med at Ivar Nikolaysen, med sine tantaluskvaler, er i sitt rette element sammen med resten av de brilliante gutta i The Good The Bad And The Zugly. Gud bedre, hva dette ganske land har å by på! 5/6
Tekst: Linda Cecylia Taanevig
Foto: Anne-Marie Forker