Tekst: Sven O. Skulbørstad
– Dere er jo et rykende ferskt band, så du kan kanskje starte med hvordan det hele kom sammen?
– Jeg spilte i et band som heter Meltdown i Fredrikstad, men måtte stoppe helt opp da det ble forbudt å øve under lockdown. Vi var jo selvfølgelig ikke klare over det da, men dette kom jo som vi vet nå til å vare i evigheter – så i stedet for å bare sitte å ikke gjøre noen ting trengte jeg noe å bedrive tiden med. Og det som skjedde etter et strengebytte på bassen begynte jeg å klimpre litt og omtrent ut av ingenting kom det som skulle bli refrenget på førstesingel og åpningsspor “Autobahn Outlaws”. Jeg syntes umiddelbart det låt fett, men at det ikke passet inn i det andre konseptet og ville bruke det til noe annet. Brått rant det på med idéer i samme gate, og da må man bare kjøre på. Jeg viste dette til en god venn av meg, Adrian (Sunde Bjerketvedt) med håp om at han ville legge gitar på låtene, noe han ville – og han tilbød seg attpåtil å legge trommer. Dette er en helt rå gitarist som akkurat har begynt med å spille sammen med Jørn Lande, og det sier jo sitt om nivået. Deretter fikk vi inn en annen ung lokal mann og kompis ved navn Sindre (Støle) på vokal og var klare. Men vi hadde jo en utfordring med øving da det som kjent ikke var mulig, men fikk det til ved hjelp av veldig bra forberedelser og intens bruk av Dropbox. Fortsatt har vi faktisk ikke hatt én skikkelig øving sammen. Dette sydde vi sammen og sendte videre til Eiliv Sagrusten der vi spilte inn trommene som låt kuler og krutt før jeg og Adrian la strengene sammen over et par helger før vi tok vokalene og fikk alt mikset sammen. Dette har kommet som en direkte konsekvens av koronaen, jeg vet ikke en gang om dette hadde blitt noe av hadde det ikke vært for det. I hvert fall ikke nå. Det handler om å utnytte mulighetene. Planen når vi faktisk får møttes og hatt en ordentlig øving er planen at Eiliv skal spille trommer på dette.
– Artig å høre en helt annerledes måte å gjøre ting på.
– Det var en interessant opplevelse det også for ingen av oss hadde jobbet på den måten før. Vi er alle vant med å møtes mange ganger i forkant ved øvinger i fellesskap der man terper til man føler seg trygg på det selv før man begynner å spille inn. Men det er kanskje akkurat den måten vi har gjort det på som gjøre at det låter såpass friskt og ferskt. Veldig spontant. Og hvis jeg ikke tar feil tror jeg såpass som fem eller seks soloer er første take. Det er faktisk ganske sjukt fett.
– Det må vel være veldig givende når det går såpass bra?
– Det var utrolig gøy! Utrolig morsom måte å jobbe på.
– Under teknikkstrulet tidligere fikk jeg ikke med meg om du nevnte studioet dere brukte?
– Vi spilte inn trommene på en ungdomsklubb i Spydeberg, gitar og bass ble spilt inn i et øvingslokale der Adrian jobber med flere andre band mens all vokal ble gjort i Velvet Recording sammen med miksen i etterkant der Eiliv jobber litt i perioder. Det er et fantastisk studio der flere prominente norske artister har gjort skiver. Hellbillies har vel det som fast hovedkvarter som jeg har skjønt, så vi måtte vente til de var ferdige med øvinger før vi kunne mikse blant annet. Det er topp analogt utstyr der, noe som var viktig for meg da jeg ville at dette skulle låte organisk med skikkelige amper og ikke noe moderne dilldall. Jeg er jo en oldschool rocker så jeg liker det best på den gamle måten.
– Det høres godt på skiva at det ikke er mye juks og fanteri ja.
– Ja, litt av tanken med å være oldschool var akkurat det med ampene og ekte, organisk trommelyd. Å få en skikkelig ekte og rå miks av det. Jeg synes det er altfor mange moderne metallskiver som låter for organisk, for redigert. Helt klinisk redigert og da blir det veldig klinisk og kjedelig for meg. For perfekt om du vil. Men her har vi latt det feede og være som det er, og det blir det mer ekte synes jeg.
– Nå som ting endelig har åpnet og stadig flere blir fullvaksinerte, har dere snakket om å gjøre noen konserter?
– Ja, vi har jo det. Alt handler om tilbud og etterspørsel, og nå har vi tilbudet så får vi se om etterspørselen kommer. Det meste er avhengig av koronaen fremover, men vi har allerede vært i kontakt med spillesteder og band vi kan koble oss på – men så skal samtidig kabalen gå opp for oss også. Men vi har veldig lyst til å presentere det her, jeg er helt overbevist om at det kommer til å bli en knall kveld med en bra rockepakke så det er vi veldig klare for.
– Som jeg har fått med meg, så har vel debuten deres fått relativ grei omtale hos ganske mange, så det bør vel ikke være noe problem?
– Det er helt spinnvilt, jeg har vært med på en god del ting som har blitt utgitt til gode tilbakemeldinger tidligere men dette er faktisk helt drøyt. Alt vi har av innbokser på Facebook, Instagram og mail renner over av meldinger fra alt fra Australia til Sør-Amerika og U.S.A. og Europa så dette er veldig kult! Det er veldig mange som har lyst til at vi skal komme og spille der de bor, og det er jo hyggelig.
– Ikke verst av et band som strengt talt egentlig “bare” er en tilfeldighet?
– Det kan du si, selv om jeg lenge har hatt lyst til å gjøre noe som dette da. Men timinga var jo tilfeldig. Jeg satt med dette i desember og januar også var det innspilling i noen helger i løpet av april, mai og juni før det var miksing og sendt til trykkerier og få det gitt ut. Stort mer enn det har vi jo ikke fått gjort.
– Har du egentlig sett én dårlig anmeldelse?
– Faktisk ikke, ikke i det hele tatt. Det har vært veldig, veldig bra med karakterer helt i toppen over det hele så det må man sette pris på. Også er det noe med å sitte med musikk man synes er allright selv som andre i tillegg catcher opp på, det er en veldig rar men fin følelse. Jeg har sett folk høre forskjellige referanser i musikken vår og, fra Ramones til Misfits eller Turbonegro til Motörhead og det også synes jeg er bra. Men det som også er viktig å få frem er at selv om jeg har laget alt av materiale skal jo disse andre gutta ha massivt med skryt og. Hvis ikke Adrian hadde spilt trommer eller gitar, men vært gjort av en annen person, hadde det blitt et helt annet sluttprodukt, og det samme gjelder jo for både Sindre og Eiliv og. Alle har bidratt med sitt og gjort det kjempebra.
– Hvordan føltes det å høre din helt egen idé vokse frem etterhvert som de forskjellige sporene kom på plass?
– Veldig sprøtt og veldig kult. Det ble enda tøffere enn det jeg hadde sett for meg, og selv om jeg har hatt ganske klare tanker om hvordan diverse ting skulle låte har det aldri vært noe problem om én har hatt en annen idé eller spilt det på en litt annen måte enn hva jeg har tenkt. Da har vi bare prøvd det også har det fungert meget bra. Det gjelder bare å være åpen om det og forsøke ut ting, så har vi bare beholdt det som låt kulest. Og det endte jo ganske så bra.
– Hvor kommer egentlig bandnavnet The Gasölines fra?
– Det var nok jeg som kom på alt det der og, jeg tok jo utgangspunkt i den gamle rocktradisjonen der det må begynne med “The” og slutte med “s” også gjelder det å komme opp med et ord imellom der som folk gjerne kjenner igjen men som også helst har en dobbel betydning. Så da ble det det engelske ordet for drivstoff, og ved å legge til en tøddel over o-en ble det også da “øl” på norsk, svensk og dansk – men også det tyske ordet for “olje” og tre forskjellige betydninger der alle tre henger godt sammen med det vi driver med.
– Som jeg skrev i anmeldelsen la jeg fort merke til hvor gjennomført dette var.
– Takk takk, det er helt utrolig hvordan sånne idéer av og til bare ramler ned i hodet på en. Alle titlene var klare før låtene var på plass, så det handlet til syvende og sist om å lage kule låter som passet til titlene. Jeg har vært igjennom kreative forstoppelser, men dette var den klare motsatsen. Og når det skjer er det bare å få det ned på papir eller opptak og holde det i gang. Men selv om jeg står bak alt denne gangen er det ikke sikkert det skjer på den måten neste gang, jeg har jo helt klart lyst til å gjøre mer innenfor dette prosjektet, og gjerne sammen med disse gutta og.
– For de er med videre og du ser på dette som et rent band nå?
– Ja, jeg håper jo det. Men alle disse andre har sine egne ting; Adrian har sitt eget soloprosjekt som han gir ut ting med, han har også to andre band som han er med i tillegg til Jørn Lande som sagt; Sindre synger i et annet veldig kult band som heter Blodsbånd, men har også lyst til å være med videre her; Eiliv jobber som tekniker for OnklP & De Fjerne Slektningene, spiller i andre band i tillegg til å være studiotekniker – så dette er en gjeng som er opptatt, men vi skal få til dette. Det handler bare om å samkjøre kalendere.
– Jeg håper det blir muligheter til å se dere nær Oslo om ikke så altfor lenge?
– Det håper vi og, jeg vet at Eiliv har vært i snakk med et konsertlokale allerede så vi får se, først og fremst må vi finne ut hvordan vi gjør det live. Én ting er at det må høres kult ut, men det må jo også se kult ut så vi har i tankene om steder der det er mulig til å få dette til å se tøft ut også. Jo mer og større pyro jo mer moro, det går aldri av moten. Vi har jo fått henvendelser fra forskjellige festivaler, også får vi se hva som er løst prat og hva som er mer konkrete forslag. Nå handler det om å få spredt musikken mest mulig, noe som er en sabla jobb når man starter opp ting for da må man gjøre alt selv på best mulig måte så folk får hørt det man har gjort.
– Det virker som dere har fått til ganske greit.
– Ja, det har gått fint det. Vi har jo ikke noe label og har gjort grovarbeidet på egen hånd, så sånn sett har det jo gått bra. Det sagt har vi fått hjelp av en god venninne som har en slags “minilabel” og en kontaktliste som hun har spredt oss på, så det har hjulpet oss godt på vei og fått spredt oss ut over landegrensene. Det er kjempegøy og veldig hyggelig.
Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2021
