Testpress
År har passert siden «Bang Goes The Knighthood». Gledelig er det derfor at Neil Hannon nå returnerer med et riktig så bra album. Der «Bang Goes The Knighthood» nikket tilbake til «Cassanova» (1996) tar årets «Foreverland» opp tråden fra «Victory For The Comic Muse» (2006), i den forstand at komposisjonene har en litt mer «seriøs» fremtoning enn sist. Smilet er alltid på lur hos Hannon, men nesten borte er den pompøse og teatralske dimensjonen som i litt for stor grad preget forgjengeren.
«Foreverland» er utover dette en jevn plate. Tilstede er også alle de musikalske elementene som med årene har bidratt til å utforme Hannons signaturuttrykk. Det som allikevel synes å mangle er de helt store låtene, for selv om «Napoleon Complex», «To The Rescue», «I Joined The Foreign Legion (To Forget)», «Other People» og tittelkuttet, for å nevne noen, demonstrerer glimrende låstskriving, når Hannon ikke opp til øverste hylle; til det er komposisjonene en anelse for anonyme. Men dette til tross, Hannon gir oss med «Foreverland» et solid album bestående av gode melodier, kreative arrangementer og en alltid like overbevisende vokal. Måtte færre år passere mellom hvert album, og måtte vi neste gang få en Hannon med mer signifikante låter på hjertet. En bedre låtskriver kan nesten ikke tenkes.
4,5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato: 09.09.2016