Spitfire Music/SPV
Coverskiver, altså. I 95 % av tilfellene er dette venstrehåndsarbeid fra band som ikke har nok kreativitet til å komme opp med et dusin egenkomponerte låter av høy nok kvalitet, for å få et pusterom før man er nødt til å levere et eget produkt. Det er vel neppe mange av oss som holder f.eks. Aerosmiths «Honkin On Bobo», Def Leppards «Yeah!», Ozzy Osbournes «Under Cover», Guns N Roses «The Spaghetti Incident?» eller UFOs «The Salentino Cuts» blant favorittskivene til disse artistene.
Nå kan det derimot godt hende at «Locked and Loaded» faktisk er den beste skiva til The Dead Daisies, men det skyldes hovedsakelig at i motsetning til eksemplene nevnt over, så har aldri The Dead Daisies levert en skikkelig innertier av et album. Alle de tre studioskivene deres hittil har vært bra, men ingen av de har vært glimrende. Det har vært godt håndverk fra rutinerte ringrever, men låtmaterialet har ikke vært mer enn adekvat. Denne gang leverer de ti knallbra låter, men ulempen er at disse låtene har vi allerede hørt i glimrende originalversjoner (hovedsakelig fra 60- og 70-tallet), og det er sånn sett ikke noe nytt å hente her. Det mest interessante er å få høre hvordan vokalist John Corabi (ex-Motley Crue), gitarist Doug Aldrich (ex-Whitesnake, Dio), bassist Marco Mendoza (ex-Whitesnake, Blue Murder) og trommis Deen Castronovo (ex-Journey, Ozzy, Bad English) supplert med rytmegitarist, pengesekk og organisator David Lewy takler disse klassiske låtene. Og svaret er; akkurat som forventet. Bunnsolid og tøft.
The Dead Daisies har fremført alle låtene her på konsertene sine de siste årene (hele fem av de er på 2017-liveskiva «Live & Louder»), og har du vært på konsert med de, så har du antagelig også hørt de spille minst 2-3 av disse. Tre av låtene er sågar liveversjoner (Deep Purples «Highway Star», Grand Funk Railroads «We’re An American Band» og Neil Youngs «Rockin’ In The Free World»), og ingen av disse kan sies å være originale og oppsiktsvekkende låtvalg som man ikke har hørt utallige andre coverband spille på puber verden over. Heller ikke utsiktene til å få høre The Beatles-låtene «Helter Skelter» og «Revolution», The Rolling Stones’ «Bitch» eller Creedence’s «Fortunate Son» i The Dead Daisies tolkning bør gjøre deg veldig forventningsfull, for heller ikke disse verken skuffer eller imponerer nevneverdig. Grunnen til at jeg drar frem de to åpningssporene «Midnight Moses» (SAHB) og «Evil» (Howlin’ Wolf) som høydepunkter, er antagelig fordi jeg ikke har så dyptgående kjennskap til originalene, og fordi det er åpningssporene på en skive hvor du etterhvert får en følelse av at du har hørt alt sammen før – og det har du.
Men som sagt, gode låter godt levert av noen av de beste musikerne i bransjen, bunnsolid i alle ledd, og det låter steintøft. Likevel en ganske så overflødig utgivelse fra et band som snart må legge den kompositoriske lista vesentlig høyere om bandet skal bli noe annet enn en fotnote på musikernes respektive CVer. (På tampen tar vi med et foreløpig ubekreftet rykte i bransjen om at John Corabi og Marco Mendoza allerede har forlatt bandet, og blitt erstattet av ingen ringere enn Glenn Hughes…!)
3,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 23.august 2019
Les intervjuer med John Corabi her, Doug Aldrich her og Deen Castronovo her!