Kategorier
Nyheter Skiver

Taskaha | Taskaha

Kvintetten Taskaha har eksistert i den nåværende konfigurasjonen siden 2014, og har jobbet med den selvtitulerte debutskiva siden 2016. I et musikalsk landskap som har klare røtter i neo- prog´en, legger bandet seg i den mer svevende delen av stilarten, selv om de sparker tidvis godt fra seg.

CD-Baby

Akershus-kvintetten Taskaha har eksistert i den nåværende konfigurasjonen siden 2014, og har jobbet med den selvtitulerte debutskiva siden 2016. I et musikalsk landskap som har klare røtter i neo-prog’en, legger bandet seg i den mer svevende delen av stilarten, selv om de sparker tidvis godt fra seg. For norske ører trekker man kanskje veksler mot ringrevene i Gazpacho. Musikken har bandet i sin helhet skrevet sammen, mens tekstene i all hovedsak er signert vokalist Rick Holmen. Det hersker liten tvil om at bandet består av dyktige musikere, for her er det lite å trekke på instrumenteringa. Jeg må trekke fram gitarist (og produsent) Stian Dahl, en herremann som mest sannsynlig har vært mye hjemme alene med gitaren, for det triller ut toner som får lytteren til å trekke på smilebåndet.

Jeg skulle ønsket meg litt mer løft i låtene, for det bor utvilsomt mye i disse gutta. Først på spor tre, «Reframe!» løsner det, men her trøkker det godt. «Nature Girl» har også sine øyeblikk, der bandet utforsker de mer riffbaserte delene av stilarten. Som nevnt er det flinke instrumentalister vi har med å gjøre, og her løsner det bra. Om det er tilsiktet eller ikke, vites ikke, men introen til sistesporet, «The Climb» har klare likheter med Pink Floyds «Shine On You Crazy Diamond pt. I» (eller hadde de Dream Theaters «Octavarium» på hjernen i skrivende stund?), og her viser Taskaha virkelig hva som bor i dem. Mer av dette, gutter!

Plata er for øvrig mastret av den svenske lydguruen Jens Bogren, kjent for sitt samarbeid med bl.a Opeth, Haken, Sepultura, Leprous og James LaBrie, og nå altså; Taskaha. Jeg vil driste meg til å påstå at det kunne vært lønnsomt med en ekstern produsent til å bistå Stian Dahl, for å få friske ører inn i prosessen. Lydbildet fremstår for nakent og digitalt, noe som dessverre har blitt en del av hverdagen når artistene tar regninga for hele måltidet. Tiden med plateselskap som svinger gullkortet er over, og artistene må kutte hjørner ved å bruke for mange digitale hjelpemidler. Alt i alt leverer Taskaha en spennende debut, og det blir spennende å følge med på fortsettelsen.

4/6 | Jan Egil Øverkil

Utgivelsesdato 28.august 2020