“På Vei Til Helvete” er veldig standard norsk rock, og hvis du er blodfan av Jokke, Dum Dum og/eller Raga kan det hende sisteslippet til Gribbene kan falle i smak også
Gribbene | På Vei Til Helvete

“På Vei Til Helvete” er veldig standard norsk rock, og hvis du er blodfan av Jokke, Dum Dum og/eller Raga kan det hende sisteslippet til Gribbene kan falle i smak også
Etter å ha akkurat sluppet andreskiva «Megomani» og måttet hanske med medlemsutskiftinger av en annen verden ser nå omsider Gribbene ut til å ha fått satt seg. Vokalist og tekstforfatter Marius Roti satt seg villig ned med oss for å fortelle litt om fortid, nåtid samt en bitteliten titt inn i fremtiden.
Astfaltfuglenes andre utgivelse er det vi får presentert, og det er mye av det samme som sist – altså pønka rock det går i. Det første jeg umiddelbart legger merke til er det svakeste leddet i mine øyne fra debuten – altså vokalisten har fått seg et enormt løft.
Ut ifra Oslos mørke bakgater reiser et nytt bekjentskap seg opp fra slummen. Med begge beina godt planta i norsk rockehistorie med sterkt fokus på De Fire Store her til lands, men med et enda tydeligere nikk til god gammeldags punkrock, serverer Gribbene en meget solid debutskive.