Frontiers
Dette er den femte utgivelsen fra det Joe Lynn Turner-frontede sideprosjektet Sunstorm (som enda ikke har spilt en eneste konsert), og de to første skivene regnes nå som klassikere innen AOR-sjangeren. Men på de skivene ble låtene komponert av, produsert av, og innspilt med helt andre folk. Den eneste fellesnevneren er Joe Lynn Turners stemme, for her backes han av et hel-italiensk band, oppfostret av plateselskapet Frontiers, med husprodusent, låtskriver og keyboardist Alessandro DelVecchio i spiss. Musikalsk ligger «The Road To Hell» mye nærmere 70-talls hardrock enn 80-/90-talls AOR, i likhet med forgjengeren «Edge Of Tomorrow» fra 2016. Og da lurer man jo litt på hvorfor de har beholdt bandnavnet. Men hadde skiva vært kanon, så kunne de kalt seg hva de ville for min del. Dessverre er dette helt midt-på treet, med anonyme låter som man har hørt tusen ganger før i atskillig bedre versjoner. Det er ingen direkte dårlige låter, men de bare suser forbi uten å feste seg, annet enn at man registrerer at der var en svulstig powerballade («Everywhere»), der var en kjapp hardrocker a la Deep Purple («Resurrection»), og der var en Zeppelin-inspirert groover (tittellåta). Solid håndverk, det låter bra og det er dyktige musikere, men det blir rett og slett litt kjedelig, og skiva går nok ikke inn på noens Joe Lynn Turner Topp 5-liste.
3/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 03.juni 2018