Frontiers
Frontiers-prosjektet Sunstorm er klare med sin syvende utgivelse, ved navn «Brothers In Arms». Albumet er det andre i rekken med Ronnie Romero bak mikrofonen, etter fjorårets «Afterlife» som skapte furore i sosiale medier, all den tid bandet var sett på som Joe Lynn Turners prosjekt. Nok om det, vi vet fra før at Romero holder fortet godt i de bandene han låner stemmen sin til, og senest i juni sang han i Sir Paul McCartneys 80-årsdag sammen med trondheimsmusikeren Jan Holberg. Til tross for den totale utskiftingen av musikere i Sunstorm, lages det fortsatt stødig AOR i rekkene, anført av Frontiers-general Alessandro Del Vecchio. Gitarist Simone Mularoni har siden sist takket for seg, og blitt erstattet av Luca Princiotta, kanskje mest kjent for sin innsats for Doro Pesch.
Og hvordan fortoner så siste utgave av Sunstorm seg? Joda, det låter tøft, og det er ingenting å utsette på noe, bortsett fra at låtene forsvinner like fort ut som de kommer inn. Av de 11 sporene på albumet, er det ikke ei låt som blir sittende igjen i etterkant. Hvor ofte har jeg ikke våknet med ei låt på hjernen etter å ha saumfart skiver for å skrive om de? Den følelsen er fantastisk, for da veit jeg at komponisten har gjort noe riktig. Den følelsen er helt borte med «Brothers In Arms» uten at plata er dårlig. Lydbildet og produksjonen er upåklagelig, instrumentering like så, og det er ei plate det er lett å lytte til, uten at den altså fester seg. Åpningssporet, som også er tittelkuttet, er høyenergisk, og Romeros stemme bærer melodien aldeles glimrende. Stemmen hans låter som en krysning av Ronnie James Dio og Jørn Lande, et stempel enhver ville hige etter. «I Keep Holding On» er kanskje platas sterkeste spor, etterfulgt av tittelkuttet og balladen «Back To My Dreams», som forøvrig trekker veksler mot Yngwie Malmsteen «Dreaming», uten sammenligning forøvrig.
Del Vecchio virker å være bunnløs når det kommer til låtsnekring, men man kan saktens lurer på om han har funnet et spor det er vanskelig å komme seg ut av. «Brothers In Arms» står igjen som et godt stykke håndverk, uten å sette spor etter seg.
4/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 12. august 2022