Steil
Det er mange år siden begrepet ’norsk rock’ ble mer eller mindre kollektivt definert av ’de fire store’, altså (i subjektivt rangert rekkefølge) Raga Rockers, Jokke (med og uten Valentinerne), Dum Dum Boys og DeLillos, med runner-ups som CC Cowboys og Trang Fødsel (der sistnevnte vel er den musikalsk sett beste gjengen av dem alle). Alle disse er nå godt over middagshøyden, men arvtagere som Honningbarna, Oslo Ess og John Olav Nilsen står i kø for å overta, uten at jeg sjøl finner det helt store i noen av dem. Det er i dette soniske landskapet Steil nå skal kvesse klørne med debuten ”Ritual”, og det finnes ingen grunn til ikke å skulle låne ut et aldri så lite bakøre til denne gjengen. Uttrykket er ganske så fjasfri og rettfram rock med norske tekster, og det er lett å trekke linjer til ’Varme Dager’-periodens Raga – ikke minst klangen i André Solbergs vokal, som jevnt over er nært en sound-alike til godeste Michael Krohn midt på det glade 80-tallet, samt at linjevalgene også heller sterkt i samme retning. Godt utført er det faenmeg, også. Ellers viser Christian Jermiassen hvor viktig det er med en god og stødig bassist i et band, og når grunnmuren kompletteres symbiotisk med god tromming og kompgitar fra henholdsvis Ketil Schyberg og Pirkka Karskela, er det bare for sologitarist Terje Skår å fylle inn og flyte på toppen. Jeg synes like fullt det er et noe uutnyttet potensial akkurat her; det er et stort rom for å male i litt flere farger her, både med koringer og i harmonier mellom gitarene og med bassen – litt som i mellomspillet på avslutninga ”General”, som kanskje framstår som skivas beste kutt, totalt sett. Marius Mellebys produksjon er generelt temmelig nedstrippa og naken, hvilket ikke levner noenting å skulle ’gjemme seg bak’, men dette klarer bandet som sådan med høye kneløft. Men, det kunne altså ha vært ønskelig med noe mer soniske ’broderier’ på veggene.
Låtene varierer fra rettframråkk, som i ”Stikker til Pirkka” til det mer gyngende tittelkuttet til nesten reggae-takter i ”Oslos Natteliv”. Det er vel ellers grunner til å tro at hovedlåtskriver Skår har vært utsatt for såvel AC/DC som Nazareth og Slade – uten at Steil av den grunn kan sies å klassifisere som ’hardrock/metal’ av den grunn. Tekstene holdes til det hverdagslige, men det må nok sies å være et liiite stykke opp Krohns asfaltpoetiske gudegave, som for meg troner uutfordret i genren. Det skal bli spennende å følge Steil videre etter en debut som kort oppsummert kan sies å være ’god, men trolig et trinn på en stige som kan rekke langt høyere’.
4/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 29.oktober 2021