Tekst: Pål J.Silihagen
– Kan du fortelle oss litt om historien bak Statsmenn, dere er et forholdsvis ubeskrevet og nytt blad på rockestammen her i Norge?
– Hei, ja det kan jeg godt. Vi startet omtrent opp rett i det pandemien smalt. Så vi har jo holdt på en liten stund.
– Jeg leste et sted at trommeslageren deres, Svenni, var med på å starte Ingenting. Altså bandet. Stemmer det?
– Det stemmer det. Han var med på den første plata.
– Hva med deg? Jeg antar at du har holdt på med musikk også før Statsmenn oppstod?
– Jeg har nok ikke vært med på noen voldsomt store greier før, men jeg har spilt i mange år og i flere år. Blant annet Ninja Tricks og Svartmalt. Jeg har også vært med i et soul-band som het Big Band Bonanza som vokalist. Og selvfølgelig innspillinger av en del eget og noen små prosjekter her og der.
– Men hvordan oppstod ideen om Statsmenn?
– Det startet med meg og Svenni. Han spurte om jeg ville være med på et prosjekt han hadde fra før av, men det var ikke helt det jeg ønsket å gjøre sånn rent genremessig. så jeg sa etter et par øvinger at jeg ikke var den rette til å være med der. Da sa han likevel at han ønsket å jobbe med meg, for han likte det jeg holdt på med. Jeg skrev blant annet en låt for dem. Så da satte vi oss ned sammen og begynte å skrive et par låter. Vi fant veldig fort tonen og lagde kule ting sammen. Så på bare en to-tre kvelder hadde vi skrevet de første låtene til det første albumet.
– Det er ingen tvil om at det er rocken dere hører hjemme i?
– Ingen tvil om det. Det er i klassisk rock vi alle hører hjemme og hører mest på. Det er vel bare bassisten som er unntaket og kommer fra litt tyngre band, men vi andre har jo stort sett spilt type klassisk rock.
– Dere er ganske enige i musikkstil og retning med andre ord?
– Ja absolutt, men man ser etterhvert når man lager nye låter at det går litt i nye retninger selv om det fortsatt er en rød tråd i det. Litt eksperimentering blir det jo, og en ønsker å utvikle seg litt naturlig nok. Vi holder på nå med å spille inn låter til det neste albumet, og har allerede noen klare, så vi ser at det er mye spennende der og som ikke er akkurat likt låtene på det første.
– Et litt dumt spørsmål kanskje, men er det noen spesiell grunn til at dere synger på norsk?
– Nei, ikke egentlig. Svenni har kun jobbet med norskspråklig tidligere, mens jeg har gjort begge deler. Altså norsk og engelsk. Men det blir litt mer eget med en gang du synger på norsk. Samme sjansen har man ikke internasjonalt, men det er ikke nødvendigvis det man søker heller. Jeg synes det er kult å gjøre den genren på norsk. Man merker som vokalist forskjellen på det å synge på norsk kontra engelsk. Det er to vidt forskjellige ting. Bare måten å ordlegge seg på er totalt annerledes, også måten å skrive tekster på. Det er mye mer nakent på norsk, og du slipper mye mer unna med engelsk. Så det krever faktisk mer å synge på norsk, synes jeg da.
– Et annet poeng er vel også at du/dere synger på klingende rogalandsk, og der har du flere eksempler på band som har lyktes relativt bra. Kanskje er det noe med dialekten som gjør at det fungerer bedre enn med andre dialekter?
– Absolutt. Nå er jo jeg fra Stavanger sjøl da, men det er noe med rogalands-dialekta som kanskje gjør at det høres litt råere ut enn for eksempel østlands-dialekt. Det funker det og, men det er kanskje litt mer guts i rogalandsk. Stavanger-dialekta er ganske stakkato, så det krever litt å synge faktisk. Janove (Ottesen) fra Kaizers er for eksempel veldig flink til det. Han drar på ordene og vender de så de passer inn med musikken. Og ja, det er ganske kult når en får det til å funke. Det blir fort særpreg på det.
– Hvordan er det med oppdrag for tida da? Nå går vi snart inn i høysesongen for festivaler og diverse. Har dere noen spennende spillejobber på gang?
– Tja, det har jo blitt litt. Vi var med Ingenting på et par store konserter for et års tid siden. To utsolgte konserter på Bryne ble det. Det var vanvittig kult. Vi traff nok publikum ganske godt også, selv om vi egentlig ikke liker å sammenligne oss med Ingenting. Men publikummet var nok veldig riktig for oss også. Vi har nok det samme publikummet. Ellers så er det booket en del kule konserter fremover, men jeg vet ikke hvor mye jeg har lov til å si. Vi har fått beskjed fra noen av stedene at vi ikke kan si noe før de har gått ut med det selv. Det er både festivaler og konserter, så jeg sitter egentlig bare og venter på å få lagt det ut på hjemmesidene våre.
– Hvordan ser fremtiden ut for de stolte Statsmenn ? Er det snakk om en plate til? Eller blir det for kostbart å sette i gang med?
– Vi må nok finansiere alt selv, slik det er i de aller fleste tilfeller for andre band også. Nå er vi såpass heldige at jeg har et lite studio selv som vi kan bruke. Den første skiva gjorde vi alt selv og spilte inn der. Det eneste var at vi fikk mastret den en annen plass. På den nye plata gjør vi også alt selv, bortsett fra at vi sender den til L.A der en kar mikser det. Han har allerede mikset to singler vi har gitt ut som vi er veldige fornøyd med. Det er en kar som har både Airbourne og Disturbed på CVen. Så han er dyktig.
– Han hørtes ikke billig ut å bruke…
– Han er faktisk ikke dyr. Det er ikke gærnt i det hele tatt. Klart det koster noen tusen pr. låt, men det er billigere enn det mange tar her hjemme. Fordelen med å sende miksen videre også er å få et litt annet perspektiv på hvordan det skal låte. Selv om det er godt å ha litt kontrollen selv i studio, så er det lurt å få andre ører til å kvalitetssikre det også.
– Hvor lang tid bruker dere på å lage en plate, altså fra prosessen starter til dere er ferdige? Dere har vel familie og andre forpliktelser også som tar sin tid.
– Tja, første plata brukte vi vel ca seks måneder på, og da var det litt av og på med skriving og studiojobbing. Så det tar jo litt tid.
– Men hvordan er det for dere som band å få spillejobber og oppmerksomhet? Det er mange om beinet og ikke alltid like lett å komme igjennom.
– Det gikk egentlig ganske greit. Vi slapp fire singler og det virket som at folk likte det fortløpende, og det samme skjedde da vi spilte live. Vi fikk veldig god respons. Men vi håper jo selvfølgelig at enda mer og større ting skjer. Uansett så er vi så lang veldig fornøyd med responsen. Spilletid har vi også fått på NRK med den ene singelen og vi har vel vært med på Jær-Radioen tre ganger. NRK fikk interesse for låten vår da den handlet om psykisk helse for menn, og fikk vi et intervju der.
– Ja, for dere legger mye i tekstene. Det handler ikke om fyll og annet fanteri, men ganske så dype og tidsvis tunge temaer som er veldig viktige. Det er lite rølpetekster for å si det sånn.
– Nei, stort sett ikke. Noe kan være litt rølp og humor, men stort sett så er det en mening bak det. Tekstene er enten basert på ting vi har opplevd eller fiktive ting som vi tenker er bra å ta opp.
– Det er viktig med litt alvor også. Men når kan vi vente et nytt album fra Statsmenn siden det høres ut som om alt er på stell og det finansielle i boks med eget studio og greier?
– Som sagt så er mye ferdig, men det er veldig tett opp mot sommeren nå, så det vil sannsynligvis ikke skje så mye mer før etter sommeren. I tillegg blir det en del konserter og noen festivaler som også vil ta en del tid. Det som ikke er ferdig på skiva har vi skisset opp. Alt er egentlig klart, så det er bare det å ha tid til å sette oss ned og spille det inn. I og med at vi tar det underveis når vi har tid så vil det nok bli som på første skiva.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2023