Mighty Music
Etter navnet å dømme er det vel ingen stor bombe at vi her snakker om klassisk, gitardrevet melodiøs hardrock – selv om jeg vel kanskje synes stilen heller noe mer mot Turner/Malmsteen og Gary RockeMoore enn Den Sakrale Regnbue. Kanskje er det først og fremst Tore André Helgemos strålende leverte vokal som vipper tankene dithen, kanskje er det låter og generell gefühl. Skit samma. Dette er album nr. to, etter en ni år lang pause fra debuten, og litt artig er det jo at dette er første gang på tredve år at en hører Morten Skaget og Morten Skogstad sammen på plate, dog er ingen av dem med bandet videre. Det skal godt gjøres å få putta flere klisjéer inn i et album enn det som her gjøres, men sant å si hadde det virket påtatt og mistet et snepp både troverdighet og autentisitet om dette hadde blitt holdt igjen. Like fullt, det savnes et lite knepp større fritenking utafor boksen for å skape en virkelig tungvekter innafor genren (og nei, flere stadionsuppeballader som «Come to Me» er ikke veien å gå).
Bandets kvaliteter er gode nok i massevis til å klå nært hvemsomhelst i landet de bygger bo, og i så måte må gitarist William Ernstsen trekkes fram. Đet han leverer her er briljanse i verdensklasse som leder tankene mot en George Lynch i storform, understreket av dennes typiske tritonus- og kromatikktriks i såvel riff som soli, uten at det dermed forsøkes å være en blåkopi. Knallbra! Gjennomgående gode låter, strålende band og feit og god lyd, men altså bittelitt unna å virkelig kunne sikte inn de store stjernene.
4,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 11.oktober 2019