Livet byr på mange utfordringer, og mye må ofres for å komme på riktig vei. Soilworks vokalist Björn Strid har aldri hatt det bedre. Hans medlåtskriver er i motsatt ende. Veien til Skåne-sekstettens tolvte plate «Övergivenheten» har vært tung.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Stephansdotter Photography
«Övergivenheten» er Soilworks andre plate på svensk, og Björn «Speed» Strid føler seg komfortabel med titler på morsmålet.
– Ja, det var litt sånn at det virket litt kult å gjøre en skive med svensk tittel, og nettopp «Verkligheten» syntes vi fungerte veldig bra. Og helt ærlig er vi lei av å måtte komme opp med en fet engelsk tittel. Altså, det er jo et hav og ta av, men vi følte oss litt ferdige med det. I hvert fall for denne gang, det kan jo være vi går tilbake til det neste gang. Vi ønsket å følge i samme sporet som sist, og komme opp med et veldig ladet ord. Å kalle en plate «Reality» låter jo egentlig veldig kjedelig, mens «Verkligheten» synes vi ga det hele mer dybde. «Övergivenheten» er jo også veldig ladet. Denne redselen for å bli forlatt kan jo mange relatere seg til, men også det å forlate noe eller noen kan være svært vondt. Vi synes også tittelen passet det melodiske språket. Melodiene kjennes veldig skandinaviske. I hvert fall synes vi det, hehe, at man finner det skandinaviske vemodet i låtene. «Övergivenheten» føles som det beskriver plata i sin helhet. Det er kanskje en dysterhet, men det er også oppløftende og kraftfullt.
– Jeg synes også covermotivet forsterker tittelen når man ser dette sammen.
– Synes du det, har vi virkelig lykkes altså. Kunstneren fikk frie tøyler og motivet er tegnet for hånd. Vi har aldri hatt noe lignende. Jeg hintet vel at jeg ønsket meg trærne, som er med, som en allé. Dette er jo ganske typisk i Skåne, hvor jeg kommer fra. De ser så ensomme ut, de står jo aldri inntil hverandre. Jeg synes det står bra til tittelen, men det var egentlig det eneste som ble nevnt i forkant. Så fikk vi tegningen og ble litt satt ut, dette hadde vi ikke sett for oss. Som det med fuglen i sentrum. Det var jo først en svart og grå tegning, så begynte vi å jobbe med fargene. Så endte det med at fuglen fikk farge og resten har en blåsvart nyanse som skaper en sterk kontrast. Så jeg er enig i at motiv og tittel fungerer bra, men jeg synes disse to tingene også matcher musikken.
– Denne kontrasten gir meg også følelsen av at forlatelse også kan være en lettelse.
– Absolutt. Akkurat nå er jeg på et veldig bra sted i mitt liv. Men jeg har måtte gi mye for å komme hit. Det har vært nødvending, men også veldig hardt. Jeg skal holde meg kort og ikke gå i detalj, men de siste tre årene har jeg kjent meg veldig fornøyd. Og det i seg selv er en ganske bisarr situasjon, siden det har vært pandemi. Men det var nettopp det at jeg trengte en liten pause. Ok, det begynte vel før covid da, så relatert er det ikke, men det har vært en tøff reise som har endt godt. Så jeg kan relatere meg til den siden ved det.
– Infoen som Nuclear Blast legger ved skiva, som er det samme man kan lese på nett når det ble sluppet singler fra plata, er at pandemien har vært tung for Soilwork og påvirket skriveprosessen veldig.
– Ja. Hehe, vi er seks personer i bandet, som alle har hatt sin opplevelse av pandemien. Det er jeg og gitarist David Andersson som har skrevet det meste av musikken, og han var i denne perioden i en veldig mørk periode i sitt liv, noe han fortsatt er. Vi kjenner hverandre veldig godt, og det er vært en stor utfordring å befinne seg på hver sine planeter. For en gangs skyld kan jeg si at jeg har det bra, uten å juge til meg selv. Når da en svært god venn befinner seg i andre enden, og man skal sammen skrive musikk som representerer seks personer, så blir prosessen tung. Så skal man i tillegg sammenfatte dette i et presseskriv, hehe, det er faen ikke lett. Men jeg tror det er den kontrasten mellom det mørke og det oppløftende som gjør skiva. Men kjenner det. Man kastes mellom de ulike elementene.
– Når skiva slippes og man gir den en runde uten å se cover eller vite om bakgrunnen er det jo en catchy, variert og god skive.
– Jada, jeg har aldri hatt noen problemer med å røre mørke temaer. Det er viktig å slippe inn mørket, det går ikke å stenge den døren. Til syvende og sist er det hva man gjør med mørket som betyr noe. Det finnes mye selvhjelpsbøker som sier at sånne tanker ikke finnes – tenk positivt. Kanskje er det poeng, men jeg tror ikke på det. Jeg tror en må kjenne på disse tankene for å kunne bygge seg sterkere. Men det er jo en balanse, for mørket kan jo konsumere en. Det er alvorlige greier og man sier ikke bare slipp inn alt mørket på fleip. Men jeg tror bare ikke man kan stenge det helt ute.
– Min favoritt for tiden heter da også «Is It In Your Darkness».
– Ja, skiva er en herlig cocktail. Og dette er jo en som låt hvor vi tar med oss det litt tidlige thrasha og klassiske metalelementene. Samtidig som den er progressiv. Det er vel en sånn låt hvor man først tenker, jaha, en typisk thrash låt. Men så er den så mye mer med sine episke melodilinjer. Jeg synes det er blitt en leken plate.
– I andre enden er det en låt som tok meg litt tid, men som jeg nå liker veldig godt, singelsporet «Nou Sommes, La Guerre».
– Det er David som har skrevet den, og den skilte seg veldig ut allerede i skriveprosessen. Vi har fått litt kjeft for den, i og med at mange mener den kan minne om vårt andre band, The Night Flight Orchestra. Og jeg kan skjønne hva folk mener. Selv om jeg synesdet eren helt annen feeling i den låta enn noe vi gjør i Night Flight. «Nou Sommes, La Guerre» betyr vi er krigen, og det må jeg presisere, den har ingenting med den pågående krigen å gjøre. Denne var ferdig skrevet lenge før det. Jeg tror det dreier seg mer om krigen inni herr Andersson. Det er slik jeg tolker teksten han har skrevet.
– Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg tenker The Night Flight Orchestra flere steder på plata. Melodier, din vokal samt det faktum at Soilwork ikke alltid er like harde som de en gang var.
– For meg er det to vidt forskjellige verdener. Når jeg skriver låter kjenner jeg med en gang om jeg har Soilwork-vesten eller Night Flight-vesten på meg. David skriver enormt mye musikk og tar nesten aldri pauser, så der kan det kanskje flyte litt over iblant. Men jeg vet at også han ser disse to bandene som helt forskjellige. Men å avfeie Night Flight som et glorete discoband ville være altfor enkelt, da det er så mye mer. Så det kan også være den veien at man finner litt mørk melankoli der man kan kjenne igjen fra Soilwork. Men jeg kan jo skjønne man tenker sånn, for selv om vi anser dette som to forskjellige verdener så har man jo sin signatur uansett hvor man går. Jeg har lært meg å synge på en annen måte i Night Flight. Dette har jeg jo tatt med meg til Soilwork også, men likevel synges det forskjellig i disse to bandene.
– Selv om de to siste skivene har svenske titler, er tekstene på engelsk.
– Det finnes veldig mange som allerede gjør bra skandinaviske tekster innen metal, og jeg kjenner ikke at jeg er helt der. En og annen låt kunne kanskje være interessant, men spørs om jeg ville klart å overgå det som allerede finnes. Jeg tror i så fall det måtte bli en helt annen type musikk om jeg skulle skrive tekster på svensk.
For en tid tilbake gjorde vi et intervju med ILLT hvor Björn synger. Og tjenestene hans er blitt brukt av veldig mange de siste årene.
– Det er blitt en del sessionjobbing, og spesielt under pandemien. Det har bidratt til mange trivelige samarbeid, men det har også vært en fin måte og holde stemmen ved like og å utvikle seg som sanger på. Det kommer forespørsler fra alle slags typer band fra hele verden. Du nevner black metal fra Norge, det har vært heavy metal fra Colombia, art rock fra New York. Veldig mye forskjellig. Jeg legger ikke skjul på at det også har hjulpet meg å komme gjennom pandemien økonomisk, men først og fremst har det vært lærerikt og utviklende som vokalist. Også er det jo dritkult å samarbeide med folk fra hele verden. Det er jo ting jeg får hvor jeg tenker at dette er her er langt utenfor min komfortsone, men det låter spennende. Og det er jo sånn en utvikler seg.
– Jeg antar forespørslene er flere enn du klarer å takke ja til?
– Det hender man må si nei. Når det dukker opp ting en ikke har gjort før så blir en jo nysgjerrig. Men ILLT må jeg virkelig si ble en bra skive. Jeg har aldri sunget på en hel black metal skive før, og det er jo et enormt driv på den skiva. Jeg er virkelig stolt av den.
Björn er enig i at det er både synd og rart ILLT ikke har fått større oppmerksomhet. «Övergivenheten» slippes lenge etter sommerfestivalene. Likevel har det blitt noen konserter i år, men turneringen kommer noe senere.
– Det planlegges mye, men først og fremst til neste år. Det er veldig mye trafikk nå, og jeg ble nylig fortalt det er fire ganger så mye konserter og arrangementer nå sammenlignet med sommeren 2019. Så nå er det jo nærmest umulig å få tak i turnébuss. De fleste klubber er fullbooket ut året, så vi resonerte oss frem til at det er best å vente til neste år.
– Og flere av konsertene kræsjer. Med dette sagt hadde jeg liten tro på mange ville gå på Death Angel i Oslo dagen før jeg snakker med Björn Strid. Dette er en søndag mange er slitne etter både Beyond The Gates og Wacken, men oppmøtet var bra.
– De spiller i Stockholm i morgen. Samtidig så spiller Toto på Gröna Lund, og jeg synger selv en Night Flight-låt på en veledighetskonsert til inntekt for Ukraina. Jeg skulle svært gjerne sett både Toto og Death Angel også.
– Hvordan har din personlige festivalsommer vært?
– Jeg virkelig elsker å være på festivaler og ikke spille selv. Det er så deilig å bare være en i mengden. Jeg kunne ikke dra til Sweden Rock i år, men der har jeg vært noen ganger. Vi spiltetorsdagen påGefle Metal Festival, men jeg og madamen ble der resten av helgen. Det var veldig trivelig. Det er noe annet å være på festival når en ikke spiller. Da blir det mer at man bare omgås folk, det er en helt annen ramme. Og det ender jo med at man ikke får sett alle konsertene man hadde tenkt.
Europa står for tur neste år, i høst bærer det til Australia. Og i motsetning til mange band er dette velkjent mark for Soilwork.
– Dette er faktisk åttende eller niende gang vi turnerer i Australia, det er helt sykt. Første gangen var i 2003, og da turnerte vi der faktisk to ganger. Nå er det jo mer vanlig å reise dit, så vi var tidlig ute.
– Jeg antar det blir en Night Flight dit?
– Haha, ja, just precis.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2022