Steamhammer
Sodom har vært ganske så tro mot den samme greia hele tiden, selv om det er noen utgivelser fra midten av nittitallet jeg ikke synes sitter like bra. «The Arsonist» er tyskernes andre skive som kvartett, og besetningen er den samme som på «Genesis XIX», en plate jeg likte veldig godt (og anmeldte her!). Frank Blackfire hadde returnert til bandet etter nesten tretti år, og det er mye nostalgi forbundet med bandet. Likevel var det et nytt band, da de for første gang ble utvidet til kvartett. Noe som også betyr flere låtskrivere. Tittelkuttet åpner årets slipp, og er en intro. Kanskje litt spesielt akkurat det.
Som vanlig er krig temaet, men introens lydbilde gjør at dette ikke bare vitner om historiske hendelser, men like mye som å åpne døra og kikke på verden i dag. «Battle Of Harvest Moon» er første hele låt, og jeg vil si det er en trygg åpner. Kjapp i versene, med et tyngre refreng hvor tittelen synges. Dette er en typisk liveåpner, og egentlig kun helt grei for meg. Første singel «Trigger Discipline» følger på, og denne er vass. Jeg likte den umiddelbart da den ble sluppet. Neste singelslipp er «Witchhunter», en ære til deres første trommeslager, som døde i 2008. Dette er en rocker i klassisk Sodom stil. Jeg får selvsagt dekket hungeren etter det kjappere Sodom, men jeg vil trekke frem de tyngre «Scavenger» og «Return To God In Parts» som favoritter. Trommene er spilt inn analogt på tape, noe som gir en god varm og klassisk farge på lyden. Tanks Algy Ward får også sin hyllest i «A.W.T.F», også det en tøff rocker. Så jada, det er et variert og godt Sodom album også denne gang. Jeg likte «Genesis XIX» såpass godt at jeg sliter med å si denne er helt der oppe. Enda.
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 27. juni 2025