Et kvart århundre som band må feires, og gjengen fra Jæren gjør det ved å strippe ned all trøkk de vanligvis er kjent for og feirer akustisk. En splitter ny skive kalt opp etter oppstartsåret 1994 og en akustisk turné står på trappene de neste 3 ukene. Vi tok i den anledning en telefon til sjefskambanker Terje Winterstø Røthing for å få litt mer informasjon rundt akkurat dette.
Tekst: Sven Olav Skulbørstad
Foto: Eirik Halvorsen
– Gratulerer med de 25! Hvordan er følelsen?
– Det føles bra, men litt spesielt at det var akkurat Skambankt som skulle bli 25 år. Vi har hatt mange andre band vi hadde større tro på enn Skambankt på den tiden, men det er kanskje også derfor det har holdt såpass lenge. Vi hadde ganske lave skuldre den første perioden, og vår første konsert var rimelig ad hoc på den lokale rockeklubben. Du kjenner vel kanskje historien?
– Ja, den gikk vi igjennom ved forrige samtale og ble behørig dekket.
– Ikke sant, og det kom nesten frem ved en tilfeldighet at det var 25 år siden akkurat i år og ingenting vi har planlagt å gjøre noe større greier rundt. Men nå som vi skulle slippe denne skiva, som består av elleve låter fra katalogen gjort på en helt ny måte pluss én ny, kom vi på at det faktisk var 25 år siden den konserten – derav tittelen “1994”. Vi ville ikke at den skulle hete “Best Of”, “Unplugged” eller “Akustisk”, men at det skulle fremstå som et nytt eget album, med en stil og et uttrykk vi aldri har vært i nærheten av å lage før. Det bør og skal høres ut som et litt annet band. Det er et lite sidesprang musikalsk, og det er en vei som har blitt til etterhvert som vi har gått. For et par år siden lot vi oss overtale til å spille en akustisk konsert i anledning en innsamlingsaksjon på Bryne. Vi har blitt spurt om å spille akustisk i alle år, men det har vært veldig unaturlig for oss. Men denne gangen sa vi ja, i et svakt øyeblikk, siden det var en kompis som arrangerte og siden det var et lite arrangement, i trygge rammer på hjemstedet Bryne. Jeg husker vi alle var dritnervøse før konserten, da det hele var et godt stykke utenfor komfortsonen vår. Så gjorde vi den og fikk overraskende bra respons. Det var jo gøy, men vi tenkte ikke noe mer på det før vi igjen ble spurt om å spille akustisk på TV-aksjonen i fjor, på et utested en vi kjenner driver i Stavanger. Hanekam heter baren. Da gjorde vi greiene på nytt før vi satte oss i baren med en god følelse ettersom alt overskudd gikk til TV-aksjonen. Denne gangen var det langt mindre skummelt siden vi hadde gjort det en gang før. Igjen fikk vi mange tilbakemeldinger om at folk syntes det var så fint og at vi burde gi det ut. Det sådde en spire og vi tenkte “kanskje vi bare skal gjøre det?”. Så startet vi med faste akustiske tirsdagsøvinger.
– Hvordan valgte dere låtene dere skulle spille?
– Vi satte opp en liste med 25 låter vi skulle begynne med, og plukket ut de 12 sangene vi syntes funket best i dette formatet – inkludert en ny låt. Vi fikk med Roar Nilsen fra The Dogs som produsent. Jeg har alltid sett på han som en stilig og røff garasjerock-type, da jeg ikke kjente han så godt – men det viste seg etterhvert som vi snakker sammen at han egentlig hadde en helt annen bakgrunn. Han skriver noter, har gått på konservatoriet og produserer. Men han har opplagt føttene godt plantet i rocken, selv om han også jobber med alt fra folkemusikk til jazz og mye mer. Vi ble kjent på bar etter at vi hadde gjort en splitkonsert sammen med The Dogs i Kristiansand. Da var vi på jakt etter en produsent vi kunne sparre med i studio. Han sa alle de riktige tingene med tanke på produksjon og referanser. Det satte igang prosessen. Vi sendte demoer og diskuterte låter og låtvalg, før vi gjorde en preproduksjon med han på Dale, i en gammel kirke. Så spilte vi inn skiva i løpet av et par uker på samme sted. Det er en avvigslet kirke som tilhørte et mentalsykehus tidligere.
– Det må ha skapt en spesiell stemning, ser jeg for meg?
– Ja, og det er et veldig godt rom som skapte en fin lyd for oss. Studioet heter Color Sound Recordings. Det er overhodet ikke en stor plan bak å gi dette albumet ut i anledning 25-års jubileet vårt, det var heller litt tilfeldig at det ble sånn. Men det er jo en fin anledning. En morsom ekstra dimensjon til platenavnet er at MTV Unplugged-serien hadde sin peak rundt 1994. Den presenterte, som kjent for de fleste på vår alder, forskjellige rockeband i en mer eller mindre akustisk innpakning.
– Og ikke minst OL i Lillehammer.
– Ikke minst OL i Lillehammer, så det er jo verdt å feire 25 år etterpå.
– Tør jeg tippe at det er nevnte Roar Nilsen som har arrangert strykerne på “1994”? Nydelig arrangert forresten!
– Helt riktig. Og takk for det, vi synes det ble veldig fint. Det er sånne ting vi ikke har funnet noe særlig plass til før men som fungerte nå, på de akustiske versjonene. Vi har i tillegg med en hel del gjesteartister på plata, for eksempel Camilla Rosenlund som vi alle liker veldig godt.
– Er det hun som synger på “Slukk Meg” (For Jeg Brenner)”?
– Ja, det stemmer. Hun er herifra hun også, synger dritbra og har gitt ut veldig fin musikk selv. Erlend Aasland har også bidratt. Han er et multitalent som kan spille mange instrumenter og har bidratt med diverse strengeinstrumenter. I tillegg bidrar strykere og blåsere.
– Skiva består av 12 låter, har dere flere innøvde dere kommer til å spille på konsertene og har dere med strykere?
– Ja, vi har flere låter vi spiller og flere å velge imellom – men vi har ikke med strykere live. Derimot har vi gitt keyboardisten større spillerom. Noe av stryken blir erstattet med mellotron – så det blir vel ikke en helt akustisk opptreden. Vi har aldri vært veldig opptatt av at det skal være helt identisk live som i studio. Det du ikke får med fra studio erstatter vi med andre ting og en annen type energi. Jeg har aldri opplevd at folk har savna noe fra platene vi har spilt inn fordi det ikke er med live. I Kaizers Orchestra hadde vi også alltid med oss flere gjesteartister i studio , men det var kun oss seks live, og det funka jo greit det og. Jeg kunne godt tenkt meg å hatt med strykere live for å ha hørt og presentert det, men det blir for hardt for turné-økonomien når man skal reise rundt med så mange folk. Jeg kunne gjerne hatt med både blåsere og strykere på turnéen men det hadde rett og slett ikke gått rundt.
– Når slippes skiva?
– Den slippes torsdag denne uka (14.11., løp og kjøp – journ.anm.), samme dag som turnéstarten, på Parkteateret i Oslo. Men allerede onsdag, dagen før, skal vi gjøre noe gøy; Nå har det dessverre blitt sånn at Platekompaniet har lagt ned både på Kvadrat og i Stavanger, så vi har sett oss nødt til å åpne en platebutikk på egen hånd. Vi skal derfor ha en popup-butikk den onsdagen og har ordna med både sjenking og mat og alt man kan ønske seg. Der skal vi spille mini-konserter og selge og signere plater til de som har lyst på det. Hvis noen i området har lyst til til å bli med å feire plateslipp i popup-butikken vår, er det bare å dukke opp i Fargegata i Stavanger. Vi har fått god respons på idéen, så dette kan bli gøy.
– Det er nesten sjokkerende hvor bra låtene deres fungerer i akustiske tapninger, spesielt “Horisonten Brenner” og “Levende Legende”, som virkelig kommer til sin fulle rett.
– Tusen takk for det! Det er litt kjekt å illustrere hvor mye innpakning har å si. Vi har tatt det helt ned. Vi har beholdt tekst og melodi, men vi har bygget hver låt på nytt. Vi hadde en tanke om å lage et organisk og luftig album, uten elektrisk gitar. Jeg har måttet øve mye på kassegitar og har ikke spilt så mye på kassegitar i hele mitt liv som jeg har gjort det siste året. Det har vært utviklende både musikalsk og teknisk. Det som i tillegg er en bonus, opp i alt dette akustiske, er at når vi nå nettopp gjorde en skikkelig rockekonsert, ga det oss et sinnsykt rockekick, når vi fikk ta frem elgitarene igjen. En vinn-vinn situasjon.
– Dere hadde et vilt suksessfull 2018 med “Horisonten Brenner” som ble utgitt til stående ovasjoner og utsolgte konserter over det ganske land, inkludert Rockefeller. Ikke verst 24 år ut i karrieren?
– Det var et fint år for Skambankt ja, og bra å få igang aktiviteten igjen. Vi spilte mange konserter, solgte bra med plater og fant virkelig driven. Høydepunktene sto i kø i 2018, det var skikkelig stas. Helt fantastisk etter såpass mange år. Jeg har aldri følt at bandet har vært mer aktivt enn vi har vært de siste par årene. Nå følger vi innfallsmetoden, så når vi nå hadde lyst til å gjøre denne plata vi slipper nå så gjorde vi det bare uten å analysere for mye. Går det til helvete så gjør det ikke noe. Det er uansett bare et sidesprang.
– Samtidig ser det ut til at flere av de akustiske konsertene er utsolgt, så helt til helvete kan det vel ikke gå?
– Neida, jeg tror det skal gå fint. Vi koser oss med det, og det er tross alt det viktigste. Å tro på det man gjør og følge magefølelsen. Gjøre det man har lyst til.
– Har dere noen flere akustiske planer utover turnéen?
– Nå skal vi turnere i tre uker, så får vi se hva det blir til. Utover dette arrangerer vi vår en egen juletrefestival. Den heter “O Jul Med Din Vrede”, og går hvert år av stabelen siste lørdag før jul. I tillegg er vi medarrangører på den årlige innsamlingskonserten til Idas Hjelpefond, den konserten som var utgangspunktet for at vi i det hele tatt begynte å spille akustisk.
– Hvordan ser så 2020 ut, og når får vi neste rockeskive?
– I 2020 håper jeg vi får komponert og laget den. Det kommer til å bli litt mindre konserter, så vi får fokusert på å lage ny musikk, og bygge nytt studio.
– Enda et nytt studio? Hva hendte med det forrige?
– Vi ville, av flere grunner, ut fra gården vi bygde det i, så nå har vi fått et nytt lokale i Stavanger. Der skal vi bygge et nytt, større og bedre studio som ligger langt mer sentralt. Så det blir ikke mye hvile neste år heller.