“Becoming Human” er Simon Collins’ fjerde soloalbum, og hans første utgivelse siden “Dimensionaut” med Sound of Contact i 2013. Det kan beskrives som en personlig reise og som en progressiv fusjon av både hans elektroniske og mer rocka inspirasjonskilder, med et litt futuristisk lydbilde. Vi tok en telefon til Phil Collins’ sønn hjemme i Irland om den nye skiva som slippes i september
Tekst: Anne-Marie Forker
Foto: Norman McCloskey
– Hei Simon, artig for meg som er irsk å ringe til Irland fra Norge! Hvor lenge har du bodd der?
– Jeg har bodd her i halvannet år, og før det bodde jeg i Canada i tretti år. Jeg skulle gjerne ha besøkt Norge og Oslo en gang!
– Det har gått mange år siden sist gang du slapp en skive, i 2013 med Sound of Contact, og før det må vi helt tilbake til 2008 for din forrige soloskive, “U-Catastrophe”. Hva har du gjort gjennom hele 2010-tallet?
– Jeg har egentlig bare skrevet låter og levd et vanlig liv. Jeg hadde noen personlige problemer som måtte håndteres, og deretter brukte jeg den tiden jeg trengte på å skrive og produsere denne skiva. Jeg skriver låter hele tiden, men jeg begynte egentlig ikke å spille de inn før et par år siden. Jeg har jobbet sammen med min medprodusent Robbie Bronnimann, og produksjonen i seg selv var et mikro-livssyklus.
– Albumtittelen “Becoming Human” minnet meg om et sitat fra din favorittforfatter, Carl Sagan, om at musikk er et “troverdig forsøk på å formidle menneskelige følelser”. Hva legger du i tittelen?
– Det har vært en periode med personlig vekst. Tittelen gjenspeiler flere aspekter ved mitt liv. Om det å starte på nytt. “Becoming Human” virket som en treffende tittel.
– I løpet av skiva er vi innom en rekke ulike musikalske stilarter – rock, pop, prog, electronica, industrial. Den gir en honnør til “prog”-stempelet, men det er også “progressivt” i ordet rette betydning, med at det høres nytt og futuristisk ut. Var dette noe du bevisst prøvde å oppnå?
– Ja, absolutt. Jeg ville lage en skive som hørtes frisk og progressive ut, med tanke på både atmosfære og produksjon. Her utforsker lydskapet en progressiv fusjon av elektroniske og rocka påvirkninger, vi smelter sammen flere sjangre med futuristiske stemninger fra ytre rom og ambient musikk. Til sammen ga dette albumet lydbildet det har fått.
– “Becoming Human” har en av de mer fascinerende åpningene på en skive som jeg har hørt på lenge. “Into the Fray” har et Beatles-aktig stryker-crescendo, ikke ulikt “A Day in The Life”, etterfulgt av et futuristisk lydskap. Hvilket førsteinntrykk av skiva prøvde du å skape med den åpningen?
– Jeg ville skape en stemming og slå an tonen for hele skiva. En sonisk utvikling. Hele skiva er en eksistensiell reise.
– I låta “Thoughts Become Matter”, sier teksten at tankene “become the answer”. Hva mente du med det?
– Livet er hva du gjør det til.
– Hvordan bidro Robin Boult (som også jobber med Fish) på skiva?
– Robin tok med seg gitaren og kom til studio for et par dager. Det er strålende å ha ham med på skiva. Han har plusset på noen nydelige lydmessige elementer.
– Du nevnte Robbie Bronnimann. Hva var hans bidrag?
– Robbie co-produserte, mixet og mastret skiva. Han har lagt på keyboards og lyd-design til miksen, mens jeg også spilte keyboard, trommer og gjorde vokalen. Robbie og jeg har samarbeidet på mange av låtene, men det er også noen låter her som jeg har skrevet med Dave Kerzner og Kelly Nordstrom, låter som egentlig var påtenkt det neste Sound of Contact-albumet.
– Du er opprinnelig trommis – har det hatt innflytelse på din låtskriving?
– Nei, jeg tror egentlig ikke det, selv om det er min største lidenskap og jeg begynte å spille trommer da jeg var åtte år gammel, og jeg vokste jo opp med Genesis rundt meg på alle kanter. Noe av trommene på skiva er programmerte.
– Hva skjer videre? Blir det en ‘Becoming Human’ turné, når COVID-19 er over?
– Det kommer helt an på. Jeg har ikke spilt solokonserter på veldig lenge, men jeg har lyst. Vi får se hva som skjer.