Onsdag 28.november 2018
Det tok eksakt ti år fra Shinedown første gang var i Norge, som support for Disturbed i 2008, og til de kom tilbake – i mellomtiden har de gradvis blitt større og større, og ble belønnet med et fullsatt Sentrum Scene i Oslo. De har også opparbeidet seg et rykte for å være et gnistrende liveband, så forventningene var store.
De sparket i gang med «Devil», åpningssporet fra den nyeste skiva «Attention Attention», og for en gangs skyld var det meget bra lyd på Sentrum fra første låt. Bandets frontmann, hovedlåtskriver og vokalist Brent Smith var i storslag, og tok ansvar for å skape god stemning og et fellesskap blant de 1700 i salen, blant annet ved å be alle om å hilse på eller highfive personen ved siden av seg i salen, uansett om de kjente vedkommende eller ikke. Han tok også en tur ut i salen for å hilse på fansen. (Og hvilke andre artister har du sett håndhilse hjertelig på pressefotografene og sikkerhetsvaktene i front?)
Bassist Eric Bass har blitt en viktig del av bandet, og bidrar som produsent i studio og keyboardist på scenen, i tillegg til å være en energisk scenepersonlighet (Se bilde!). Barry Kerch på trommer og Zach Myers på gitar gjør jobben, men havner litt i skyggen av Smith & Bass, som hadde Oslopublikummet rundt lillefingeren.
Setlista var naturlig nok dominert av de nyere skivene, og vi hadde faktisk gjerne tatt enda flere fra «Attention Attention» – hvor var f.eks. andresingel «The Human Radio»? Men Shinedown har så mye gull i arsenalet at om de så spilte i tre timer, ville man likevel savnet noe. Fire låter fra «The Sound Of Madness», deriblant tittelsporet, monsterhiten (i USA) «Second Chance» og soundtracklåta «Diamond Eyes (Boom-Lay Boom-Lay Boom)» var blant høydepunktene – men det kunne vi egentlig også sagt om de fire fra «Amaryllis» også, hvorfra vi fikk de mer hardtslående «Bully», «Unity» og «Enemies» samt balladen «I’ll Follow You».
Mot slutten roet de ned med et akustisk parti, bestående av «Call Me», og en overraskende «Shed Some Light» (fra 2005-skiva «Us And Them») som de ikke har fremført på over åtte år, takket være en forespørsel fra en fan de traff like før konserten. Og et permanent innslag i enhver Shinedown-konsert er deres akustiske versjon av deres bysbarn Lynyrd Skynyrds klassiker «Simple Man», hvor publikum-allsangen truet med å løfte taket på Sentrum. De avsluttet med noen positive og oppløftende ord og «Brilliant» fra nyskiva.
Selv om noen av gamlefansen som oppdaget Shinedown for ti år siden synes at de har blitt for melodiøse og kommersielle de siste årene, så var nok de aller fleste storfornøyde med konserten. Vi fikk de fleste låtene vi kunne ønske levert i gnistrende versjoner, og Brent Smith beviste at han er en like fantastisk vokalist på scenen som i studio. Måtte det ikke gå ti år til neste Norgesbesøk! (Vi gjorde selvsagt intervju med Brent Smith til #1/2019, men imens kan du jo lese dette intervjuet fra tidligere i år.) 5/6
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker
