Frontiers
Seventh Wonder er tilbake, med sitt sjette album. Vi må med andre ord vente til neste utgivelse før vi får det syvende underet. Men det sjette holder også mål! «Mercy Falls», fra 2008 står fortsatt som bandets desidert beste utgivelse og vi har vel smått sluttet å håpe på at de kan komme opp med noe nytt som kan måle seg med mesterverket. Det skal sies at ingen av utgivelsene har vært dårlige. De bare mangler det lille ekstra. At bandets gullstrupe, Tommy Karevik har flyttet over Atlanteren gjør heller ikke saken enklere. Det er merkbart at de har gått for litt tyngre låter, selv om det er i kjent stil. Den cheezy synthen er blitt like mye varemerke for Seventh Wonder, som hammondorgelet er for Deep Purple. Det tar ikke mange sekundene før du er i riktig modus. Platens to singler åpner platen, i forrykende tempo. Det rykker unektelig i rockefoten. «The Light» har noen morsomme moduleringer i refrenget, som gjør at allsang kan bli rimelig smertefullt. Syngingen må nok overlates til Karevik i dette tilfellet. Mellomtempo-låtene er hvor stemmen hans virkelig kommer til sin rett. «The Red River» fremstår som et av platens høydepunkter. Denne har også den massive koringen, som særlig preget «Mercy Falls». Bruk av piano gir også låten et ekstra emosjonelt preg. Det kan virke som tangentmagiker Andreas Söderlin har hørt sin dose Rick Wakeman. Dette har jeg ikke lagt merke til tidligere. Fra gitarist Johan Liefvendahl får vi litt frygisk dur-moro i «Mindkiller». Dette gir låten et noe uvanlig eksotisk preg. Det fremstår vel litt som at de har lekt seg med denne noe sære kirketonearten. Leker seg gjør de også i den instrumentale godbiten «Reflections». Jeg mistenker den for å være fyllstoff, men det er unektelig imponerende å høre ferdighetene til disse intrumentalistene. Andreas Blomquist er en bassist som tåler sammenligning med de fleste virtuoser der ute.
Platen avsluttes med en sår ballade, i kjent stil. Med sin synth-strykere minner den litt om «Pieces», fra «Waiting in the Wings». Hele platen minner egentlig litt om den utgivelsen. Jeg klarer enda ikke riktig bestemme meg om «The Testament» er et skritt opp fra forrige album, men konstaterer heller at begge duger i massevis. Anbefales! (Intervju med Seventh Wonder i neste nummer av NRM!)
5/6 | Stig Rune Robertsen