Reigning Phoenix Music
Og uansett hvor mange TV-serier, filmer, teaterstykker og alt annet han er med på, så er det ingen tvil om at han alltid vil være mest kjent for å ha vært frontfigur i Skid Row. Det er 28 år siden de skilte lag, og etter det har han hatt en solokarriere gående, hvor han har bygget opp et solid og lojalt publikum.
«Child Within The Man», som er hans første soloalbum på ti år, starter med den drivende «Everybody Bleeds». Det er en lovende åpning av plata som fungerer meget bra. I disse dager hvor man kan gjøre alt mulig for å få vokalen til å høres bra ut er det vanskelig å bedømme, men han later til å ha stemmen i behold. Og det er et heftig riff i denne låten.
Riff får du også i «Freedom», en låt som høres ut som Motley Crüe og Sebastian hadde en affære på slutten av 80-tallet og fikk et kjærlighetsbarn som nå har blitt voksent. Det er også en heftig gitarsolo her med Brent Woods fra Wildside.
«Hold On To The Dream» begynner med noe som høres ut som en ti på dusinet-powerballade, men den går straks over i Dio-land og blir enda tyngre etter hvert. Den er en gledelig overraskelse og det er som om grunge aldri skjedde.
Hendene i været og headbanging på singelen «What Have I Got to Lose» til tross, resten av albumet holder ikke nivået til de tre åpningslåtene. Det blir for likt, for generisk og for mye tomgang. Sett hver for seg er det ingen direkte dårlige låter som noen metalmusikere burde skjemmes over. Men helhetlig blir det for likt og ensformig.
Låten «Vendetta» begynner med en svært annerledes intro og «Crucify Me» har elementer i seg som gjør at du et øyeblikk får et håp om litt musikalsk utvikling. Dessverre blir også de fort mer av det samme. Og avslutningsballaden «To Live Again» er bare fryktelig.
I et år hvor mange gamle helter har gitt ut overraskende bra album leverer derfor Sebastian Bach bare til bestått. (Intervju i neste nummer, spør du? Nja, det er planen, men vi får se etter dette da!)
3/6 | Hogne Bø Pettersen
Utgivelsesdato 10. mai 2024