Pride & Joy Music
Det hele starter med et realt ballespark i form av låta “Fire & Ice”, deretter går det slag i slag med melodiøs hard rock av edelt metal. For det er ikke til å stikke under en stol at det er vel så mye fokus på metal som hard rock på denne skiva, og ikke minst melodiøsitet. Rozario mister heller aldri grepet om akkurat det, og ikke låter det klisjefylt eller kjedelig heller. Noe som er et aldri så lite kunststykke i en genre som egentlig er ganske utspilt og hvor det meste har blitt gjort før. Låtene er sterke, produksjonen er knallfet og bandet gjør dette med et autentisitet som det er umulig å ikke la seg begeistre av. Selv om bandet ikke har funnet opp hjulet på nytt, så låter det både organisk og forfriskende. Og ikke minst med en god porsjon egenart. I mine ører klarer Rozario nok en gang å balansere mesterlig mellom tradisjonell metal, power metal og klassisk hard rock. Det er også fint lite å utsette på utøvelsen av det tekniske, for her får du svidde gitarriff, gnistrende soloer, tunge bassganger, dundrende trommer og rå vokal av David Rosario. Det sistnevnte mangler av teknisk finesse tar han igjen med innlevelse, sjel og du kan høre at han virkelig mener det når han synger “Die Like Warriors”. Verdt å nevne er også den unge gitarvirtuosen Taran Lister som virkelig briljerer her.
Men det er først og fremst dynamikken i bandet som gir utslag i et så vitalt og formidabelt album. Jeg har vært innom låtene og utrolig nok er det ingen stinkere her, ei heller ballader, men Rozario klarer å balansere fint mellom full gass og et roligere tempo, noe som gir skiva en særdeles variert dynamikk. Det holder lytteren engasjert hele veien fra første låt “Fire & Ice” til det siste sverdslaget på skiva “Betrayed”. Skal jeg trekke frem noen flere låter som virkelig utmerker seg så må det bli eminente “Crusader” som er en god, gammeldags gyngende metal låt i beste Saxon ånd. “Haunted By The Past” er også verdt å kaste litt ekstra glans over, men alt i alt er dette en strålende skive med sterke låter som står støtt på egne bein.
Kort oppsummert er dette en overbevisende andre skive og enda et steg opp i kvalitet i mine ører. Det virker som at bandet har funnet sin egen formel som de klarer å utvikle på sin helt egen måte, uten å hverken la seg påvirke av trender eller for mye inspirasjon fra gamle helter i form av Judas Priest, Saxon, Dio og resten av røkla. Joda, du kan høre elementer fra samtlige, men det låter rett og slett bare Rozario. Ingen tvil om at Rozario er ekte metal-korsfarere med sylskarpe sverd klare for å erobre ikke bare Norge, men resten av verden med “Northern Crusaders”.
5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 20. februar 2026