Frontiers
Den irske vokalisten Robin McAuley hadde et produktivt tiår innen rocken før han i praksis la opp i 1993, etter å ha vært Michael Schenkers partner på tre album under navnet McAuley-Schenker Group. På slutten av 2000-tallet dukket han opp i Survivor (uten å rekke å spille inn noen skive med de) og deretter med Michael Schenker igjen, hvor vi i 2018 omsider fikk høre stemmen hans på ny musikk på «Resurrection». Først i fjor fikk vi en ny skive med McAuley som eneste vokalist, da i det nye bandprosjektet Black Swan sammen med Reb Beach (Winger, Whitesnake), Jeff Pilson (Dokken, Foreigner) og Matt Starr (Mr.Big, Ace Frehley). Han fikk tydeligvis smaken på studiojobbing, for nå er han klar med sin første soloskive dette årtusenet, hvor han har fått hjelp av noen gamle venner på låtskrivinga. Blant disse er Uriah Heep-keyboardist Phil Lanzon som McAuley spilte med i Grand Prix, gitarist Howard Leese som har spilt i både Heart og Bad Company, og den svenske gitaristen Tommy Denander som har jobbet med alle fra Steve Overland til Alice Cooper. Bandet som backer McAuley her er derimot italienere fra plateselskapet Frontiers AOR-verksted med velkjente Alessando Del Vecchio i spissen på keyboards, bass og produksjon. Men vi skal først av alt gi en stor applaus til et nytt stjerneskudd på gitar, Andrea Seveso, som umiddelbart setter seg i respekt på skivas tittelspor, som minner sterkt om Dokken på sitt hvasseste, ikke minst på grunn av det særdeles George Lynch-aktige gitarspillet til nevnte Seveso.
Frontiers har fått rykte på seg for å være samlebåndsfabrikanter av denne type rock, med samme lydbilde og likelydende komposisjoner, men jeg synes denne utgivelsen klarer seg helt fint – mye takket være ulike låtskrivere, og McAuley selv har vært involvert i samtlige låter, han har ikke bare blitt hanket inn for å synge på en håndfull låter som andre har skrevet og spilt inn for ham.
Men det er naturlig nok melodisk hard rock eller AOR det går i, med et par kjappere rockere, som avsluttende «Running Out Of Time». Foretrekker du de mykere låtene, vil nok «Late December» og «Do You Remember» falle i smak, mens McAuley også byr på mer Classic Rock i form av «Wanna Take A Ride» og «Like A Ghost», sistnevnte skrevet sammen med Phil Lanzon, som også bidrar på keyboards her. Et annet høydepunkt er «Supposed To Do Now», hvor Howard Leese har bidratt på låtskriving og gitar.
Robin McAuley selv synger fortsatt godt, stemmen er intakt og karakteristisk, til tross for at mannen passerte 68 år før han slapp sin andre soloskive, og den første siden 90-tallet. På langt nær noe essensielt kjøp, men en solid og bra skive som garantert vil treffe mange fans av sjangeren. Du vet hva du får, og McAuley skuffer ikke. (Vi har også et langt og fyldig intervju med Robin McAuley i nyeste nummer av Norway Rock Magazine – og det kan du anskaffe deg her og nå via denne linken.)
4/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 07.mai 2021