Kategorier
Skiver

Rick Wakeman | The Red Planet

Det er første gang på uminnelige tider at klaviaturfantom Rick Wakeman kompromissløst gir seg instrumental-konseptuell progrock i vold. “The Red Planet” kollaboreres med en førsteklasses trio i The English Rock Ensemble, og minner lydisk og strukturelt om legendariske arbeider som “The Six Wives Of Henry VIII” og “Criminal Record”.

R&D MultiMedia

Det er første gang på uminnelige tider at klaviaturfantom Rick Wakeman kompromissløst gir seg instrumental-konseptuell progrock i vold. “The Red Planet” kollaboreres med en førsteklasses trio i The English Rock Ensemble, og minner lydisk og strukturelt om legendariske arbeider som “The Six Wives Of Henry VIII” og “Criminal Record”. All tvil kontra prosjektets slagkraft og berettigelse elimineres idet “Aseraeus Mons” åpenbarer seg, først i programmet. Stykket bærer til de grader Wakemans distinkte tonespråk, i 70-tallsfuturistisk, elegisk-sakralt og stratosfærisk svøpe, med nydelige melodilinjer, behørig dynamikk og et rikholdig sortiment synthesizere, kor, samt en av årets heftigste gitarsoloer. Det er nesten så en gammel fan må klype armlenet. At “Aseraeus Mons” unektelig svarer for skivas høydepunkt forteller milevidt om dennes kvaliteter, da det samlete materialet strutter av klassisk, melodisk-forvaltet Wakeman-prog. “Tharsis Tholus” er tilsynelatende besindig, med fantastiske, jazz-tonale brytningsritt. “Olympus Mons” og “Pavonis Mons” spenner den progressive buen ytterligere hva angår kontrapunktikk, instrumenteringsomfang og metriske alterneringer, som alene – og herom enes vi, Wakeman og jeg – ikke er verdt fem sure sild uten melodisk betoning. Tilhengere av Wakemans 1970-tallsalbum gikk sommeren 2020 blidt i møte. Skulle noen etterspørre hvor jeg ble av i disse månedene så si at jeg reiste til mars, med “Aseraeus Mons” på øret.

4,5/6 | Geir Venom Larzen

Utgivelsesdato 19.juni 2020