Frontiers
Selveste Jake E. Lee bør ikke trenge noen nærmere presentasjon. (Men for de som trenger det – han var Ozzy Osbournes gitarist på 80-tallet, og ga ut to kultskiver med sitt eget Badlands på 90-tallet.) Nå er han tilbake med sitt Red Dragon Cartel etter nesten fem år i stillhet. “Patina” er oppfølgeren til kartellets selvtitulerte debut, og bare så det er sagt med en gang; den låter helt annerledes. Borte er alt det syntetiske, og Red Dragon Cartel låter som et helt annet band. Rå, seig og skitten blues rock. Ikke altfor ulikt deler av Badlands, men dessverre ikke i nærheten kvalitetsmessig. Mye av dette skyldes svakere låter, men først og fremst at vokalist, Darren James Smith, ikke når Ray Gillen til knærne vokalmessig. Smith er slett ingen dårlig vokalist, men mangler særpreg og tonevariasjon. Muligens en urettferdig og unødvendig sammenligning, men når presseskrivet lover Badlands-stemning må en være realistisk og sette ned foten. Det låter litt Badlands, men det er ene og alene på grunn av Jake E. Lee sin umiskjennelige gitarlyd og spillemåte. “Patina” er ikke lett å komme inn under huden ved første hørekast, men vokser etterhvert. Albumet er flott og autentisk produsert av Anthony Esposito (ex-Lynch Mob) og ingen ringere enn en gammel Lee-kjenning fra Ozzy-perioden, Max Norman.
Det låter langt mer blues rock enn hard rock, og det er forsåvidt greit nok. Red Dragon Cartel har lykkes med det prosjektet. Likevel sitter jeg og tenker at det er unødvendig å bruke mer tid på dette og får heller mer lyst til å dra fram en av Badlands-skivene istedet. Men for de som er lysten på noe nytt og ikke dveler ved gamle mesterverk fra Jake E. Lee er det bare å legge godviljen til og gi det en sjans. For min del ble dette ganske uinspirerende og uinteressant.
3/6 | Pål J Silihagen
Utgivelsesdato 9.november 2018