Søndag 24.juli 2022
Det ble skrevet historie denne søndagen i Oslo by – aldri før har en konsert hatt et større betalende publikum her til lands som de fleste har fått med seg, og da er det ingen andre band som gjør dette bedre enn nettopp Rammstein. Konserten som egentlig skulle foregå på Granåsen utafor Trondheim for to år siden skulle endelig skje, og forventningene var til å ta og føle på idet man entret travbanen.
Jeg synes arrangørene All Things Live hadde gjort en meget bra jobb med å transformere banen til en konsertarena med bra med servering og toaletter, men det burde nok ha vært noen flere steder å få tak i merch, for den køen var såpass brutal at den obligatoriske t-skjorta måtte droppes denne gangen. MEN: Til neste gang kan de gjerne åpne alt av dører og utganger ved konsertslutt så man slipper lange køer og aggressiv stemning på vei ut. Bare nevner det.
Et noe hårete grep som jeg ikke tror noen andre enn nettopp Rammstein ville ha sluppet unna med, er å utelukkende kjøre egen musikk i forkant, både over høytaleranlegget mellom øktene og til og med supportbandet Duo Abélard som hadde gjort om noen av de største klassikerne til pianoversjoner. De satte en nydelig stemning før det hele skulle smelle litt senere på kvelden.
Og som det smalt! Mye har vært skrevet og fortalt om den forrige turnéen da de begynte med galskapen, og ikke et eneste ord har vært overdrevet om sirkuset Rammstein kjører rundt på veien med. «Armee der Tristen» åpnet ballet med stil og showet var så til de grader i gang.
Et show man nesten må være tilstede og bevitne for å fatte, for det er så mye som skjer underveis at det er vanskelig å beskrive på en verdig måte – fra brennende barnevogner til pil og bue med innebygd pyro og høye tårn som blåser flammer til himmels. Raketter som blir avfyrt både fra og mot scenen? Jajamennsann! Legg til en gåsehudfaktor man stort sett har en eller to ganger i løpet av en meget bra konsert som stort sett holdt seg gående konserten igjennom. Enormt fett.
Også lyden da! Jeg tror kanskje det er den beste konsertlyden jeg noensinne har hørt, og det at man fikk til det utendørs på en såpass stor arena er nesten utenfor min fatteevne.
Jeg synes spillelista var tilnærmet perfekt med alle klassikerne som kreves i tillegg til noen nye spor fra «Zeit», nemlig tittelsporet, «Adieu» og «Zick Zack» ved siden av åpneren. Og når man også da får «Links 2-3-4», «Sehnsucht» og «Zeig Dich» på rekke og rad til bomber og flammer tidlig i konserten er vi i mål allerede der.
Samtlige låter under konserten kunne veldig gjerne både ha startet og avsluttet kvelden med stil – sånn sett kan men vel kanskje si at vi bevitnet drøye to timer med høydepunkt de aller fleste andre (les: alle andre) ville spart til slutt, men Rammstein sparer ikke på kruttet – veldig bokstavelig talt.
Etter hovedsettet ble avsluttet med mitt helt eget personlige høydepunkt «Sonne», var det tid for ekstranummer, og heller ikke dét gjør de på normal måte; Da dukket de nemlig brått opp på en mindre scene ute blant publikum der de fremførte «Engel» sammen med oppvarmingsduoen, før de nær selvsagt satte seg i livbåter over publikum som geleidet de trygt tilbake over folkehavet til hovedscenen.
Og her holdt det ikke med en runde med ekstranumre, det måtte nemlig enda en runde til da vi langt ifra hadde fått nok av spetakkelet og når de besto av «Rammstein», «Ich Will» og den nydelige «Adieu» kan jeg ikke tenke meg hvordan man bedre kan runde av en kveld av dette formatet. Vi har ikke opplevd liknende her til lands med tanke på størrelsen, og jeg kan ikke fatte hvem andre som kan ta rekorden fra Rammstein. Dette var konsertopplevelse 2.0.
6/6Tekst: Sven O Skulbørstad
Foto: Jens Koch, Eric Weiss, Paul Harries, Max Harries, Matthias Matthies (Bilder fra konserter tidligere i måneden)