Da det stormet som verst rundt Queensrÿche for 4-5 år siden, og skittentøyvasken ville ingen ende ta, hadde de færreste trodd at bandet hadde noen fremtid. Istedet er de nå ute med sin andre skive med sin nye vokalist Todd La Torre, og står sterkere enn de har gjort på tyve år. Vi tok en telefon til bandets gitarist Michael Wilton for å sjabbe litt om «Condition Hüman».
Tekst Geir Amundsen | Livefoto Odd Inge Rand | Promofoto Mike Saviola
– God aften, dette er Michael Wilton fra Queensrÿche!
– Sir Michael! Står til? Og hvor befinner du deg?
– Jo takk, strålende! Jeg er for øyeblikket i Dortmund og besøker plateselskapet vårt, Century Media.
– Jeg har et par kompiser som dro til England i forrige uke og så dere spille i Brighton. Det var visstnok kanon!
– Ja, det ble en fin konsert og Brighton er jo en flott ferieby, skulle virkelig ikke tro at det var England.
– Det virker forresten som om dere har et veldig spesielt forhold til England, stemmer det?
– Ja, det kan du si. Det skyldes vel både det at nesten alle våre tidlige musikalske helter kom fra England, alt fra Iron Maiden og Judas Priest og Black Sabbath til Genesis og Pink Floyd. Så det var stort for oss å får komme dit som unge gutter, på vår aller første utenlandstur, da vi skulle spille inn vår første skive, «The Warning».
– Med produsent James Guthrie, som også hadde jobbet med Pink Floyd.
– Ja, det var selvsagt ekstra stas! Selv om han i ettertid kanskje ikke var det beste eller mest naturlige valget. Men det er alltid trivelig å komme til England, vi har benyttet anledningen nå til å forsterke båndene til de kontaktene vi har fått der opp gjennom årene. Og i forrige uke hadde vi en strålende konsert i Camden i London sammen med våre venner i Death Angel og Armored Saint.
– Men hvorfor gjør dere konserter nå i august, når den nye skiva ikke kommer før i oktober?
– Vi har vært i Europa noen uker nå og spilt masse sommerfestivaler, og har benyttet anledningen til å gjøre noen egne konserter her og der. Festivalene er oftest i helgene, så vi må jo ha noe å sysle med på hverdagene også, haha!
– Men dere har tenkt å komme tilbake hit når skiva er ute?
– Ja, etter planen er vi i Europa i juni og juli 2016.
– Men la oss snakke om den kommende skiva «Condition Hüman» (ute 02.oktober) – når begynte dere arbeidet med å skrive låter til denne?
– Litt vanskelig å si, for mens mange andre band band setter av et par uker eller måneder til å skrive låter før de går i studio, så skriver vi låter hele tiden. Alle i bandet bidrar, og det er en fortløpende kreativ prosess, ikke noe som vi skrur på når vi først har bruk for det. Alle jobber med nye låter kontinuerlig, og de beste av disse havner på skiva. Vi har stort turnert uavbrutt siden forrige skive kom ut for to år siden, og har skrevet låter på veien, og dermed hatt god tid til å samarbeide og utveksle ideer på dagtid, og på fridager. For eksempel er det to år siden jeg begynte å skrive tittellåta, «Condition Hüman», og har gradvis bygget den opp til sin nåværende og endelige form. Da vi hadde skrevet nok materiale – vi hadde sikkert over tyve låter på demostadiet – kontaktet vi managementet og fikk booket studio og produsent for å spille inn det endelige produktet.
– Men de aller fleste låtene er signert en eller to av dere.
– Ja, alle har sitt eget hjemmestudio, og jobber med sine ideer individuelt. Disse utkastene blir deretter lastet opp på en felles server, eller Dropbox, som alle har tilgang til. Alle kan dermed jobbe videre med de andres låtideer når som helst, og presentere sine forslag til endringer og forbedringer.
– Ganske praktisk når dere har en vokalist som bor på stikk motsatt side av USA for dere fire i Washington!
– Ja, Todd bor stadig i Florida, og med dagens teknologi er det heller ikke noe behov for ham å flytte til den andre siden av kontinentet. Han er lykkeligst der han er! Og da er det best for bandet også.
– Dere har brukt en ny produsent denne gang – men Chris «Zeuss» Harris er vel primært kjent for å jobbe innen metal og hardcore? Hans mest navngjetne klienter er kanskje Soulfly og Rob Zombie.
– Det er sant. Men han har i alle år vært stor fan av Queensrÿche, og da vi snakket med ham, sa han at han visste nøyaktig hva vi trengte arrangementsmessig. Hans mål var å få oss til å høres ut som oss selv, bare med et moderne lydbilde. og det gjorde han! Vi hadde et godt og uanstrengt forhold til ham, og han fikk oss virkelig inn i 2015. Han lyttet på det vi hadde skrevet, og fikk ut det fulle potensialet av låtene.
– Nå har jeg bare fått lyttet på en stream foreløpig, men jeg fikk litt «Rage For Order»-følelsen av denne skiva.
– Ja, ser hvor du vil hen. De to skivene er nok innspilt i samme ånd, med tanke på at vi ved begge anledninger var innstilt på at låtene skulle ikke ha noe standard format eller arrangement. På «Rage For Order» hadde vi særdeles varierte arrangementer og overraskende elementer, vi lot kreativiteten flomme uten å la oss stoppe av satte standarder. Det samme kan du si om «Condition Hüman» – den har helt klart det karakteristiske Queensrÿche-følelsen. Så det var en høyst behagelig og stimulerende prosess å være en del av.
– Første smakebit fra skiva var «Arrow Of Time» – og det er en uvanlig aggressiv åpningslåt for Queensrÿche. Vanligvis har dere en atmosfærisk byggende intro, her går dere rett i strupen på lytterne med en gang!
– Ja, det er en hardtslående rocker, de som har hørt den har sammenlignet den med låter fra «Operation: Mindcrime».
– Ja, den er nevøen til «The Needle Lies»!
– Haha, ja, jeg ser den! Den er en kjapp låt på under fire minutter som inkorporerer lyden av de klassiske Queensrÿche tvillinggitarene. En utrolig morsom låt å spille live, noe vi har gjort hver kveld på denne Europaturneen. Og fansen har tatt den rett til sine hjerter. Vi hørte full allsang på denne på konserter uka etter at vi slapp låta, og vi sto der som spørsmålstegn og lurte ‘Wow, hvordan kjenner de låta så godt allerede?‘
– Det må føles godt! Og så høres det ut som om neste låt, «Guardian» inneholder ordene ‘Revolution calling’.
– Nesten! Ikke ‘revolution‘, men ‘evolution‘!
– Aha!
– Ja, hvis du kun har fått hørt streamen, skjønner jeg at du misforsto. Og ja, frasen henspiller naturlig nok på «Revolution Calling» fra «…Mindcrime», men det er altså evolusjonen som skriker høyt og intenst denne gang, ikke revolusjonen.
– Og da kan heller ikke Geoff Tate komme og kreve royalties for uttrykket som han nå nærmest har monopol på – i egne øyne, i hvert fall!
– Nettopp! Haha!
– Og du nevnte tittelsporet – det er en av dine låter.
– Ja, riktig.
– Klassisk majestetisk Queensrÿche – jeg får tidvis «Suite Sister Mary»-følelsen på den.
– Ja, den er nærmere syv minutter, en episk låt som tar deg igjennom en rekke ulike stemninger og partier, og du sitter igjen med en definitiv avslutning med utropstegn bak! På forrige skive hadde vi bare korte, kontante låter, denne gangen gikk vi bevisst inn for å skape et lengre epos. Jeg prøvde å skape en låt med mye dynamikk, med orkestrering på noen partier, pøse på med alt vi hadde og de klassiske akustiske Queensrÿchegitarene på midtpartiet. Så det var en utfordrende men morsom låt å prøve få foreviget i studio.
– Hvem skrev teksten?
– Det var Todd, og det er en ganske så tankevekkende tekst, noe som igjen er et element jeg har ønsket å bringe tilbake til Queensrÿche. Vi var i starten kjent for å ha intelligent og tankevekkende lyrikk på skivene våre – med «Condition Hüman» tar vi det elementet tilbake til bandet.
– Jeg må også dra frem «Bulletproof» som en av de sterkere låtene på skiva.
– Det var en låt som Scott (Rockenfield, trommer) kom med, og jeg synes Parker Lundgren gjør sin beste prestasjon på gitar på denne. Soloen hans her er veldig lett å huske, veldig melodisk, og jeg får ikke fullrost ham for denne.
– Parker skrev en av de aller beste låtene på forrige skive («Where Dreams Go To Die») og det er også den eneste låten fra den skiva som dere har spilt på årets turne. Har han skrevet noen av låtene på «Condition Hüman»?
– Nei, ikke egentlig, men vi brukte en del av en av hans låter, som ikke kom med på skiva, da vi sto i beit for en avslutning på tittellåta, «Condition Hüman». Jeg ante ikke hvordan vi skulle avslutte den, og spurte han om det var greit at vi puttet partiet hans inn i min låt. Han sa ‘Ja, såklart, hvis du tror det vil passe inn?» – og det gjorde det så til de grader!
– Hva med «Hourglass»? Der skjer det litt underveis!
– Jeg skrev musikken til den. Klassisk Queensrÿche som i det du tror at låta er ferdig, så går den over i et helt nytt parti – den bare bygger og bygger, med akustiske gitarer, og du må virkelig lytte på den flere ganger før du får med deg alle melodiene og nyansene du finner under overflaten. Teksten handler om hva som skjer med et menneske som mister sin beste venn, og om minnene om alt som er tapt. En ektefølt tekst over knallsterk musikk.
– Har dere lagd en video til noen av disse låtene?
– Vi planlegger å lage en live-video til førstelåta, «Arrow Of Time», og dessuten blir det nok en video til «Guardian» og/eller «Hourglass», vi får se. Vi ønsker å promotere denne skiva så godt som mulig for å få Queensrÿche tilbake i rampelyset – altfor mange av våre gamle fans er ikke klar over at vi fortsatt er et aktivt band.
– Selv om musikkvideoer i disse dager nesten kun kan ses på Youtube.
– Det er sant – ikke mange TV-kanaler i USA viser hard rock videoer lenger, men youtube har blitt et veldig viktig medium. Det er et av de første stedene folk søker etter ny musikk på, og da må man være der, eller blir man i hvertfall oversett.
– Jeg registrerer at spesielt du og Scott har tatt mye mer ansvar for komponeringen på de siste par skivene. Før 2013 har du knapt hatt en eneste credit på skivene siden… «Tribe»?
– Mmhmmm… Joda, på skivene imellom var det altfor mange utenforstående som skrev låtene sammen med Geoff, mens kreativiteten til oss andre ble fullstendig vingeklippet. Det har endret seg totalt siden vi fikk Todd med i bandet, og nå inspirerer vi heller hverandre etter beste evne. «Guardian» var for eksempel en låt som jeg og Scott skrev sammen, samme med «Toxic Remedy». Så ja, vi har begge våknet til live som låtskrivere, og det er herlig å se at hele bandet er ivrige bidragsytere, og gjør alt de kan for å både spille så bra som mulig, og skrive så bra låter som mulig. Vi har en utrolig positiv energi i bandet nå!
– Du sa det samme da vi snakket sist, i 2013 – godt å høre at du fortsatt føler det like sterkt! Hvor mye av den nye skiva kommer dere til å spille på kommende turne?
– Haha, tja, si det – vi prøver fortsatt å klemme inn låter fra forrige skive! Du vet, der er ikke lett å innlemme de nye låtene når vi vet at store deler av publikum er der for å høre de gamle klassiske låtene som Queensrÿche har bygget arven sin på. Men vi tar det sakte og gradvis, og har jo fått kjemperespons på de nye låtene og – som jeg nevnte, virker det for eksempel som om fansen elsker «Arrow Of Time». På konsertene har vi kjørt den direkte etter «NM156», og det har fungert optimalt – derifra har vi gått rett inn i «Eyes Of A Stranger», men det er hjertevarmende å se at fansen liker de nye låtene også.
– Såvidt jeg vet har dere utelukkende spilt fra de fire første skivene, og debut-EPen, etter at dere fikk Todd med i bandet. Har dere i det hele tatt vurdert å ta inn noe fra post-«Empire»?
– Nja, på turneen vi skal gjøre med Scorpions i september kommer vi nok til å ha et ekstra fokus på «Empire» som har 25-årsjubileum i år. Det finnes gullkorn på de senere skivene også, det skal vi ikke nekte for. Men vi hører på fansen – og de vil ha de gamle låtene, og de nye låtene.
– Det er ingen som maser på at dere skal spille «Q2K», «American Soldier» eller «Dedicated To Chaos» i sin helhet?
– Nei! Haha!
– Jeg synes dog at «Promised Land» er en oversett perle. Den siste knallskiva dere ga ut med Geoff.
– Ja, og vi har virkelig lyst til å ta inn en låt eller to fra den skiva og få de inn i settet. Vi må bare få tid til å øve de inn igjen.
– Enkelte av bandene som har holdt det gående siden 80-tallet eller enda lenger, virker nærmest motvillige til å gi ut ny musikk, fordi de føler at fansen er uansett kun interessert i å høre de gamle låtene, så hva er da vitsen med ny skive? Den filosofien er tydeligvis ikke rådende i Queensrÿche!
– Nei nei nei, vi føler at vi er kreative artister og et relevant band som fortsatt har noe musikalsk å melde også i 2015. Vi har kontrakt med et plateselskap, Century Media, som nettopp har brukt sin opsjon på å forlenge kontrakten – noe som ikke har skjedd siden vi var på EMI. Century Media har stort sett bare unge og sultne band på sin CV, ikke 80-tallsband som flyter på gammel storhet. Er du på et stort plateselskap, kan du lett drukne i mengden, men Century Media gjør en strålende jobb for oss og har gode kontakter over hele verden.
– Jeg leste noe tidligere i år om at dere planla å gi ut en dokumentar om Queensrÿche, stemmer det?
– Planene er der ja – vi har hundrevis av timer med materiale, så det er en massiv jobb å gjøre med å organisere og redigere dette ned til halvannen time. Så det er et pågående arbeid – ikke spør meg om når det kommer ut!
– Siste form for dokumentar dere gjorde var antagelig promovideo-samlinga «Building Empires» i 1992 eller så. Det hadde vært interessant å se fra de siste fire årene.
– Det kan jeg love deg ville vært interessant, ja…
– Jeg leste også et sted at du har ditt eget ølmerke!? Stemmer det?
– Ja, riktig! Jeg har et merke som heter Whip Ale, som er en amerikansk pale ale på 5,5% som har vært i salg i Washington-regionen siden 2004. Jeg begynte med dette for moro skyld, og det er det fortsatt. Jeg produserer ikke store kvanta, og tjener heller ikke så mye på dette. Og jeg driver fortsatt og lærer meg ølbransjen, der blir man aldri utlært. Whip Ale er min egen oppskrift, og det blir tappet på lisens hos et annet bryggeri. Men jeg har vært så oppslukt av bandet de siste tre årene at jeg har knapt tenkt på ølet, jeg får jobbe litt mer med det når jeg er tilbake i USA etter turnèen.
– Så du startet faktisk med ditt eget øl før Geoff Tate lanserte sitt eget rødvinsmerke?
– Jeg vet ikke når han startet med det, men det er en morsom bigeskjeft.
– Vi får antagelig aldri smakt det her i Europa? Ikke som merch på konsertene deres engang?
– Nei, det blir komplisert, da må vi søke om vår egen midlertidige skjenkebevilgning på hvert sted, og betale moms og toll på hver enkelt flaske for å ta det med fra USA. Det ville blitt atskillig dyrere enn det er verdt!
– Da du startet å spille i dette bandet for 35 år siden, hadde du i dine villeste drømmer trodd at du fortsatt skulle leve av dette i 2015?
– Jeg tror ærlig talt ikke jeg tenkte på det – jeg hadde en drøm og en visjon og jobbet målrettet for å nå den. Dette er bare den tredje jobben jeg har hatt i hele mitt liv, og det har jo gått ganske greit, ikke sant?
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2015