Frontiers
Man får litt inntrykk av at det jobbes intenst på akkord på AOR-fabrikken Frontiers, og på rullebåndet fosser det nå ut med nye bandprosjekter. De fleste av disse prosjektene har samme bakmenn som musikere, produsenter og komponister, men vokalistene kan derimot være litt overraskende. Som da vår egen Michael Eriksen dukket opp i puddelrockprosjektet The Magnificent, Danny Vaughn i From The Inside eller her; Michael Kiske (ex-Helloween) synger noe som kan kalles poplåter med trøkk og hoggende gitarer. Dette er den tredje skiva under Place Vendome-navnet – ett hvert fjerde år – og hovedmannen er amerikaneren Dennis Ward (Pink Cream 69) som er produsent, bassist og gitarist, mens den allestedsværende italienske bøtteknotten og keyboardguruen Alessandro Del Vecchio bidrar med en håndfull låter. Det samme gjør folk som Timo Tolkki, Magnus Karlsson, Tommy Denander og Søren Kronquist (Sunstorm, Issa) – og da skjønner du i hvilken retning det bærer. Lyden er krystallklar, låtene er hver for seg sterke og fengende med massive refrenger, og Kiske synger som alltid som en gud, selv om han overdriver bruken av vibrato på de høye tonene.
Men man sitter igjen med en følelse av at man har hørt alt dette før. Det blir litt repetitivt, lydbildet er identisk med utallige andre Frontiers-utgivelser med de samme kokkene på kjøkkenet. Låter som «Power Of Music», «It Can’t Rain Forever» og ikke minst perlen «Maybe Tomorrow» gjør dog at også denne Place Vendome-skiva er obligatorisk for de som har kjøpt og likt de to foregående.
4/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 01.november 2013