Indie
Fredag 3. september sparket den nordnorske kraftduoen Pil & Bue sitt tredje album ut på markedet. Med 35 minutters spilletid fordelt på seks låter, er «The World Is A Rabbit Hole» nærmest å regne som en nådeløs drive-by-levering. Korte intense album er da også blitt duoens varemerke, og nyutgivelsen viker ikke fra konseptet.
Likevel er det store forskjeller, både innad og utad, i forhold til sist album som kom ut for fire år siden. Med sin karakteristiske stil er trommis og perkusjonist Alexander Kostopoulos ute av bildet, mens den hardtslående hammerfestingen Gøran Johansen har kommet inn. Dermed er halvparten av medlemmene skiftet ut. Og det høres.
Med drivende gitarriff fra Petter Carlsens barytongitar og gjennomført rå jobbing i rytmeseksjon er skiva til tider knallhard, og allerede etter 13 sekunder inne i åpningslåten «Rube Goldberg Machines» blir man introdusert for den voldsomme energien de to musikerne er i stand til å skape sammen.
Pil & Bue har ikke bassist med seg på spillejobber, men med en del finjustering på lydoppsettet skaper de likevel en imponerende vegg av lyd. Denne spesielle teknikken bruker de også i studio, i tillegg til bassgitar og flere gitarspor. Så om du ikke er svimeslått av åpningsriffet kan du sluke tekstene til Carlsen, for de er en nytelse gjennom hele albumet og verdt en studie i seg selv. Albumet er innom flere temaer, men åpner samfunnskritisk med det smarte og fantasifulle skråblikket «Rube Goldberg Machines». Også en hyllest til gamle helter er det plass til i «Select 2 Players» der allsidigheten i Carlsens vokal kommer godt frem når han går fra naiv beundring til selvsikker anerkjennelse.
Med denne utgivelsen finnes det ikke tvil. Den gromme gitarlyden og de tidvis drepende slagene over trommeskinnene fører Pil & Bue inn i et selvskapt hardrockunivers, som også består av intense riff og fengende perkusjon. Som en liten søt kuriositet har duoen føyd til rolige, litt rustne toner, mellom låtene som binder albumet sammen.
Jeg skal ikke gå inn på alle seks låtene, men heller trekke frem albumets lengste låt, den nesten 9 minutter lange tittellåten «The World Is a Rabbit Hole».
Etter en rolig innledning manes en voldsom vegg av lyd frem. Riffet står fjellstøtt mens den ellers så aktive perkusjonisten nå holder nådeløs dommedagstakt. Oppå flyter Carlsens vokal fandenivoldsk. Så er det stopp og låt og album toner ut i rusten klimpring mens Carlsen alarmerer «It’s borrowed time». Dette er også undertegnedes favoritt så langt, men vil trolig endres fremover etter enda flere gjennomlyttinger.
Likevel kan den voldsomme energien og bli albumets ankepunkt. For om man skal være veldig kritisk kunne jeg ønske meg litt flere brudd i de riffbaserte melodifrasene, og da gjerne med noen freidige gitarsoloer innimellom.
Utover dette er lyden pass røff og deilig, og om Pil & Bue atter en gang er ute på et drive-by-oppdrag, så kan man vel føye til at det ble solid utbytte med denne avleveringen. (Intervju med Petter Carlsen i neste nummer av Norway Rock Magazine!)
5/6 | Freddy Ludvik Larsen
Utgivelsesdato 03.september 2021