Kategorier
Nyheter Skiver

Orango | Mohican

Norske Orango er tilbake med sin 8. fullengder siden debuten “Villa Exile” fra 2005, og bandet har stadig utviklet soundet siden den gang. Høydepunktet i katalogen deres er i mine ører fortsatt mesterstykket “Battles” fra 2014. En skive alle norske møblerte hjem burde ha i hylla. Men nå er de altså ute med nytt album og power-trioen kjører på med samme resept som på de foregående albumene.

Stickman Records

Norske Orango er tilbake med sin 8. fullengder siden debuten “Villa Exile” fra 2005, og bandet har stadig utviklet soundet siden den gang. Høydepunktet i katalogen deres er i mine ører fortsatt mesterstykket “Battles” fra 2014. En skive alle norske møblerte hjem burde ha i hylla. Men nå er de altså ute med nytt album og power-trioen kjører på med samme resept som på de foregående albumene. Men Orango har tonet det ned noe og kjører ikke på med like mye power som tidligere. Ikke at det gjør skiva verken dårlig eller kjedelig, for liker du CSNY (Crosby, Stills, Nash & Young) og flotte vokalharmonier så vil du sannsynligvis elske dette. Men tro ikke bare at det er rolige låter her for Orango kjører også på med god, gammel klassisk 70-talls rock, noe som kan høres på albumets beste spor “The Creek”, og ikke la deg lure av den pompøse introen. Når klokka tikker inn på 1:32 smeller det løs for alvor med dundrende trommer, fete gitarer og tung bassgang. Andre godbiter som er verdt å trekke frem er den langt mer neddempede låta “Cold Wind” hvor vokalharmoniene gjør seg sterkt gjeldende. For ikke å snakke om den litt mer pop-pregede låta “Bring You Back Home” som er nesten litt irriterende fengende, samme kan sies om den radiovennlige “Running Out Of Reason”. Her snakker vi musikk i Tom Petty’s ånd.  

Etter mange gjennomhøringer slår det meg at Orango sannsynligvis har lagd sitt mest varierte og helstøpte album siden nevnte “Battles”. Gjennom albumets ti låter kjeder jeg meg ikke et sekund. Det er ikke til å komme utenom noen flere referanser til andre klassiske band som Traffic, James Gang, Grand Funk Railroad og Mountain for å gi et klart bilde av hva Orango leverer. Rett og slett uimotståelig klassisk rock gjort på gamlemåten i studio. Det låter autentisk og ekte tvers igjennom. I hver tone og strofe ligger det tonnevis med sjel og udiskutabel musikalsk dyktighet, noe som gjør at jeg nok en gang bøyer meg i støvet for hva Orango klarer å prestere. “Mohican” er kort oppsummert et mesterlig album som du ikke bør gå glipp av. 

5/6 | Pål J. Silihagen

Utgivelsesdato 07. oktober 2022