Frontiers
Det skal innrømmes at jeg hadde denne skiva tilgjengelig i ukesvis uten noen planer om å røre den med en ildtang engang, før jeg i et storsinnet øyeblikk ga den en kvart sjanse til å vise seg å være akkurat så patetisk som forventet. Og jaggu. Jaggu var ikke dette faktisk en liten perle.
Nelson er prakteksempelet på tidlig 90-talls lettvektsrockere på langt flagrende hår, og Matthew og Gunnar Nelson ble ikke helt ufortjent titulert Timotei-tvillingene før grungen torpederte den utskjelte og latterliggjorte karrieren deres fullstendig etter en #1 med nynnevennlige «(Can’t Live Without Your) Love And Affection» og forsider på både Rolling Stone og Kerrang!
Å kalle Nelson for et band er i 2015 å ta hardt i – det er Gunnar Nelson som har skrevet 95% av låtene og spiller alle instrumenter på skiva, mens brodern har bidratt med litt basspill og koringer, og har fått co-credit på to låter. Nelson blir utvilsomt dømt nord og ned på grunn av sin 90-tallsfortid – men hvis et klassisk band som Cheap Trick nå hadde gitt ut en skive som låt som «Peace Out», hadde garantert alle kritikere jublet og konkludert med at «Jada! Cheap Trick er endelig tilbake i godt gammelt slag!«. Og spesielt åpningssporet «Hello Everybody» oser av nettopp Cheap Trick, i likhet med låter som «Back In The Day» og «Invincible», mens jeg savner tiden da Bon Jovi var i stand til å lage låter som «What’s Not To Love?» og «I Wanna Stay Home».
Det er selvsagt ultramelodiøst, med refrenger som går rett inn i øret og biter seg fast. Men de overrasker også med enkelte låter – «You And Me» er en gitartung groovy rocker som like gjerne kunne vært høydepunktet på en Lynch Mob-skive, og skivas hardeste låt «Bad For You» er rett og slett steintøff. Selvsagt kommer heller ikke denne Nelson-skiva til å selge noe som helst, men hvis du har sansen for den melodiøse delen av rocken, kan du gjøre dummere ting enn å legge fordommene til side og…øh… give «Peace Out» a chance.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 13.mai 2015