Instrumental prog er ikke den enkleste musikken å forholde seg til, verken som artist eller lytter. I norsk musikkhistorie har vi ikke akkurat mange artister å se tilbake på. Det har Navian gjort noe med, først med EP’en «Reset» i 2020, før fullengderen «Cosmos» ble sluppet i november i fjor. Vi tok en prat med trioen på Zoom.
Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Sebastian Ludvigsen
– Hei, gutter, hyggelig at dere tok dere tid til oss. Hvordan er hverdagen, med ny skive ute?
Martin Stenstad Selen (gitar): –Takk det samme. Joda, den er fin, men det ble litt sært, for sannelig så smalt det igjen, og tok av med smitte. Heldigvis rakk vi slippkonserten på John Dee, som ble en kjempesuksess. Vi er veldig glade for at vi rakk det. Bra med folk, og fantastisk stemning. Vi har fått høre at det er flere som har fått høre om konserten i ettertid, og syns det er leit at de ikke tok turen. Vi filma mye, og fikk tatt masse kule bilder og slike ting, det er vi veldig glade for. Like etter plata var ferdig, gjorde vi en pre-prod på Lørenskog som vi filma, så vi kommer til å slippe noen videoer derfra også etter hvert.
– Planlegger dere noe mer livegreier framover?
– Ja, etter planen så skal vi det. Blant annet skal vi forhåpentligvis på turné sammen med Pangea, men vi får se hva som skjer på kulturfronten framover. Dessuten er det prat om en USA- runde til våren, men vi får bare vente og se.
– Enn så lenge er dere et noe ubeskrevet blad i norsk musikk. Kan vi få en innføring i Navians historie?
Christian Alexander Espeseth (bass): – Hehe, det er en noe sær og rar historie. Vi studerte sammen, og har jo vokst opp med prog alle tre, og hørte blant annet på Polyphia. Jeg var på konsert med de i New York, og ikke lenge etter kjente jeg at det klødde i fingrene etter å spille noe i den gata, og da var det rimelig naturlig å ringe Martin først, og så gjaldt det å finne noen som ikke hater det vi driver med, så da var det enkelt å ringe Ola (Dønnem, trommer). Skolen skulle arrangere en festival, så vi meldte oss på den, uten egentlig å tenke så mye over det. Da vi fikk beskjed om at vi var satt opp på plakaten, var det bare å begynne å skrive låter, for vi hadde virkelig ikke god tid, hehe. Det gikk bra det, og i etterkant fikk vi et par supportjobber for noen lokale band på Parkteatret, og de var signa på Indie Records, som begynte å få opp øynene for oss. Så var vi med på By:Larm, og der var de, og dermed var det fastsatt at de var gira på å jobbe med oss, før det deretter ble fastsatt at det skulle være Corona, så der har du det i korte trekk.
– Dere ble jo kasta inn i låtskrivinga da dere fikk bekreftelsen på skolefestivalen. Hvordan går dere fram når dere skriver?
Martin: – Akkurat den delen der husker jeg ikke så mye av lenger, det ble liksom litt kasta på oss, men da vi skrev «Cosmos», hadde vi prata mye på forhånd om hva vi hadde lyst til, visjon, referanser og slike ting. Vi valgte å sette av et par uker der vi rett og slett dro på jobb, og jobba fra ni-til-fire, eller ni-til-fem, og ville få fram ei låt, eller i hvert fall skisse til ei låt hver dag. Vi jobba endel på andre instrumenter enn de vi egentlig spiller; keyboards eller noe sånt, og skrev ut akkorder eller melodier over det, og bretta det ut til en hel låt, og laga oss en forståelse av at dette blir fett når vi oversetter det til gitarer og trommer, for eksempel. Vi endte jo opp med å beholde mye av dette, for man blir litt glad i det i løpet av prosessen.
Christian: – Det ble en veldig effektiv prosess, for vi begynte å skrive i juni, og låtene var ferdig mastret 4. oktober. Det ble litt vel heftig, så jeg tror ikke vi skal gjøre det samme én gang til.
Martin: – For å forsøke å svare litt mer direkte på det du spurte om, så handler det mye om å finne gode melodier over deilige akkordprogresjoner, og legge noen kule rytmiske elementer oppå de, og da kommer formen rimelig fort.
Christian: – En god huskeregel er jo at så lenge man har en god melodi, så kommer resten naturlig rundt den melodien. Dessuten slipper vi ganske billig unna med tanke på at vi slipper å skrive tekster, så det hjelper jo på tida, hahaha!
– Skjønner. Er det så enkelt at dét er grunnen til at det ble instrumentalt, eller er det andre elementer som virker inn?
Martin: – Njaei, det er kanskje mer fordi vi alle er glade i instrumentalmusikk, og det var planen fra dag én det, at det skulle være instrumentalt. Vi har blitt spurt om det ofte faktisk, og det er faktisk så enkelt at det var planen fra første stund. Ikke har vi planer om å gjøre noe annet heller.
– Etter både «Reset» og «Cosmos» fremstår det som tydelig at dere har truffet en nerve i folk, for det har kommet veldig fine anmeldelser på begge utgivelsene.
Christian: – Det er jo helt fantastisk å høre, virkelig! Det var ikke helt forventa, for det er jo en veldig snever ting vi driver med, så vi var ikke helt klar over hva vi skulle forvente oss av respons, egentlig. Plata er jo egentlig et resultat av tre gutter som har isolert seg en periode.
– Lyden av isolasjon, rett og slett.
Martin: – Ja, nettopp. Og også hvordan plata ble skrevet, og resultatet av flere pålegg og mye lyd. Det fremstår som rimelig klart at det ikke bare er lyden av tre instrumenter, men flere lag, og hvordan vi ønsket at plata skulle høres ut. EP’en låter nok mer av oss som trio, så derfor hadde vi lyst til å utfordre oss selv ved å lage flere lag, og finne lyden av mye rom. Derav tittelen også, egentlig. Vi gikk for en massiv, utenomjordisk sound.
– Det hørte jeg jo raskt da jeg fikk «Cosmos»; at det er mye mer ambience i produksjonen. For min del føles det som et steg i riktig retning.
Martin: – Det er jo hyggelig å høre. Vi var jo ikke helt sikre i starten av prosjektet, hvordan vi skulle gå fram. Vi bare fikk ut noen låter, så ble det som det ble. Låta «Blank Space», som åpner EP’en er den siste låta som ble skrevet i den perioden, og er kanskje den låta som låter mest likt det vi driver med nå, så den ble kanskje en slags bro mellom de to prosjektene. Den låter mer likt «Cosmos» enn «Reset», med en litt røffere sound enn resten av låtene fra EP’en. De andre fire låtene er kanskje litt mer lekne og snillere tonalt. Jeg hadde litt lyst å få med noen litt mer heavy elementer i det nye prosjektet, og forsøkte noen forskjellige tuninger, for eksempel.
– Ble alle låtene på «Cosmos» skrevet i perioden dere nevnte, eller var det noen til overs fra «Reset»-perioden?
Christian: – Alt ble skrevet i samme periode ja. Det er faktisk to låter som ikke ble med på plata også, for vi syns ikke de nådde opp mot den kvaliteten vi ønsker å ha. Det var en hissig periode, gitt.
Martin: – Sånn som jeg kan minnes, på tittelkuttet, der var det elementer som eksisterte på noen taleopptak på telefonen som jeg ikke tenkte vi skulle ha med i det hele tatt. Etter hvert begynte det å gro litt på meg at om jeg la fra meg endel stolthet over hva jeg egentlig kunne få til, og jobba litt med idéene, så kunne de kanskje ende opp med å passe likevel. Jeg er veldig glad for at de andre også kicka på det, og den endte opp med å bli en av mine favoritter på plata til slutt.
– Så dere har også telefonene fulle av låtidéer?
Martin: – Ehm, det er nok sånn, ja. Vi kjente i hvert fall mye på tidspresset, spesielt med tanke på at vi hadde booket studiotid for å spille inn trommene i Middle Farm studio i England. Det er kanskje et ukjent studio, i hvert fall utenfor metal-miljøet, men de har et helt utrolig trommerom! Vi visste veldig tidlig at vi måtte komme oss dit. Vi hadde jo deadline der også, for studioet var booket en måned før vi i det hele tatt hadde begynt å skrive låtene. Jeg føler vi lærte mye om hva Navian egentlig er i den perioden. Det fremstår som tydelig for oss når vi spiller live hvilke elementer vi har lyst til å ta med oss videre.
Christian: – Spesielt du, Martin, var jo veldig forkjemper for at vi ikke skulle ha noen sperrer for hva vi skulle prøve av idéer. Jeg var kanskje litt mer steil, fordi det var så ukjent å bruke masse forskjellige instrumenter i prosessen, men jeg oppdaget underveis at det var veldig befriende å ta med for eksempel marimba, om det hørtes spennende ut i et parti.
Martin: – Det funka i hvert fall veldig fint nå, så får vi se hvordan vi går fram neste gang.
– Kommer dere til å bruke ventetida før konsertlivet åpner igjen til å skrive mer musikk?
Christian: – Ja, det er vel planen. Vi skal videre i et møte etter dette intervjuet for å finne ut hva vi skal gjøre videre. Vi har en plan, så får vi se om vi får til å gjennomføre det. Jeg tror jeg nok at vi gjør.
Martin: – Vi håper jo å få prøvd de nye tingene om vi kommer oss til USA. Da kan vi kanskje gjøre noen eksklusive greier, med presentasjon av de nye idéene. Vi får se, vi er ikke helt i mål enda.
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2022