Century Media
Jeg liker godt britenes første plater, deretter har jeg mistet interessen og kun kost meg med enkeltlåter, og heller funnet større glede i å se dem live. Nå har vi kommet til bandets sekstende plate, og dette var da riktig så variert og hyggelig. Mitch Harris, bandets gitarist siden 1989, har valgt å ikke være en del av den kreative kjerne denne gangen, selv om han spiller på plata. Bandet fremstår som en trio, og uten å ha altfor god erfaring med de seneste skivene må da dette være noe av det bedre og mer varierte de har kommet med på denne siden av 2000-tallet? Singelen «Backlash Just Because» og «Contagion» utmerker seg umiddelbart for meg med sine Voivodaktige vendinger. Tittelkuttet er den låta jeg synes minner mest om det jeg husker fra de seneste skivene, og i denne settingen virker den nærmest forfriskende. «Invigorating Clutch» er tung og tøff, og jeg får låta «The Code Is Red…» i tankene. Så har du det industrielle motstykket til alt annet på skiva i «Joie De Ne Pas Vivre». Kun ren skjær noise uten gitar. Som dere skjønner er plata variert, men jeg finner likevel den røde tråden, og dette er en plate med engelskmennene jeg kommer til å plukke frem flere ganger fremover, og det er en stund siden sist fra Napalm Death. (Intervju med frontmann Barney Greenway i nyeste nummer av NRM!)
4,5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 18.september 2020