Kategorier
Nyheter Skiver

Myrkur | Mareridt

Amalie Bruun, bedre kjent som Myrkur, fremholder å spinne effektive og selvstendig stygg/vakre vev av blodstenkt svartmetall og nordisk folkemusikk. ”Mareridt”, sagt å være et terapeutisk konseptalbum med selvbiografisk bunn, intonerer i bramfri kulokkform, grunnet over én dronetone, før ”Måneblôt”, en eiendommelig mikstur av ovennevnte oxymoroner, skjærer ut i rommet. Danskens klassiske skolering er ikke vanskelig å sanse.

Relapse

Amalie Bruun, bedre kjent som Myrkur, fremholder å spinne effektive og selvstendig stygg/vakre vev av blodstenkt svartmetall og nordisk folkemusikk. ”Mareridt”, sagt å være et terapeutisk konseptalbum med selvbiografisk bunn, intonerer i bramfri kulokkform, grunnet over én dronetone, før ”Måneblôt”, en eiendommelig mikstur av ovennevnte oxymoroner, skjærer ut i rommet. Danskens klassiske skolering er ikke vanskelig å sanse.

Albumet nytter bredere instrumentering enn tidligere, blant annet fiolin, nøkkelharpe og mandolin i velfungerende samspill med ekstremmetallisk besetning, samt piano. Nevnte ”Måneblôt” skylder riffstrukturelt til Emperor og Burzum, men gis autonom drapering grunnet Bruuns luftige, klare røst, i alternering med guttural råskap.

Flegmatisk tunge ”The Serpent” og folkemusikalske ”Kætteren” kniver med åpningsduoen om skivas gullmedaljong, mens selvforklarende ”Funeral” (i duett med Chelsea Wolfe) viser seg skuffende stillestående. Hun har fremdeles til gode å støpe et kvalitativt jevnbyrdig album, men besitter såpass mye egenart og gratie at vi vender tommelen opp.

4/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato: 15.09.2017