Relapse
Danske Amalie Bruuns prosjekt har siden 2014 vært å legere nordisk folkemusikk og bitende svartmetall. “Folkesange”, Myrkurs tredje langspillplate, er imidlertid fri for metalliske beskaffenheter, til fordel for en kultivering av forgagne og nyere skandinaviske folketoner, samt et par egenkomponerte stykker. De færreste vil la seg overrumple av albumet, som har vært å lese i kortene. Bruun bærer materialet med autentisitet og gratie, i melankolske, men likevel fortrøstningsfulle kast, hvor instrumenteringen, diktert av fioliner, akustiske strengeinstrumenter og basalt komp, understøtter graden av intimitet og elegi. Timbresterke “Ella” og mandolin-drevne “House Carpenter” går i spissen for prosjektet, sett med kommersielle briller, og burde unektelig generere Myrkur flere tilhengere fra populærmusikalske strata. Mest av alt beviser nevnte låter hvilken vokalkapasitet Bruun er blitt. “Fager Som En Ros”, et platehøydepunkt, klinger som Garmarna midt på 90-tallet, mens uutholdelig vakre “Svea” og ettertenksomme “Ramund” smaker av århundrer med blod, død og vinterfrost.
Repertoarets gjennomgripende økonomiserte utlegg øver større effekt enn ventet; selv om jeg stedvis savner kontrasterende utskeielser i rockemodus, fremstår “Folkesange” så konseptuelt uttømmende og henrivende at det er til å gråte av. Myrkur gjør herved sitt desidert beste arbeid.
4,5/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato 20.mars 2020