Lørdag 9. desember 2017
Når det nærmer seg jul renner trøndere på Motorpsycho-konsert. Det årlige evenementet, som finner sted på Byscenen i Trondheim, har nemlig blitt en tradisjon. Imidlertid er ikke det like trist eller koselig som det høres ut til; for selv om Motorpsycho hvert år stiller med et «repertoar» vet man aldri hva det faktisk rommer.
Mange av de fremmøtte under denne (førjuls)konserten hadde trolig forventninger om en setlist basert på årets «The Tower». Forbauset ble de nok derfor da det viste seg at åpningslåten «Un chien d’espace», fra 1997s «Angels and Deamons at Play», rullet avsted i nesten femti minutter. På den annen side satt gliset godt på de som holder 90-tallet for å være bandets beste periode – for omlag halvparten var dette et frieri.
At Motorpsycho anno 2017 nærmest innfanger to «rockegenerasjoner» har Bent Sæther og Snah ingen problemer med å forstå. Det følgende var derfor som en slags hit-parade å regne (og da brukes uttrykket «hit» i bred forstand). I den forbindelse presenterte de materiale fra nesten hele sin produksjon, noe som under de beste strekningene innebar låter fra «Trust Us» («Superstooge», 1998), «Phanerothyme» («Bedroom Eyes», «Go To California», 2001) og nevnte «The Tower» (deriblant flodhesten «Ship Of Fools»).
Å hevde at Motorpsycho er Norges beste liveband vil ikke være urimelig. Sæther, Snah og Thomas Järmyr (som nokså nylig overtok trommestolen til Kenneth Kapstad) holder nemlig en samspillssynergi av sjelden sort. De drives også fortsatt av en trang til å så vel holde det interessant for seg selv som utfordre de fremmøtte. Det gjør at en Motorpsycho-konsert heller aldri blir kjedelig.
5/6 I Bjørn David Dolmen
Foto: Arne Hauge
