Søndag 28.juni 2015
For de som ikke har fått det med seg, så er Mike i Mike + the Mechanics synonym med Mike Rutherford fra Genesis, og dette er bandet han har syslet med til og fra i over tretti år nå. Musikalsk er dette et purt popband, med enkle og radiovennlige poplåter kontra den komplekse progrocken Rutherford syslet med på 70-tallet, i likhet med kollega Phil Collins. Men, det er pop av høy kvalitet!
Mike + the Mechanics er et såpass anonymt band uten en visuell frontfigur, noe som gjør at de færreste har bitt seg merke i bandet – men likevel har de såpass mange hits og kjente låter at de lett fyller en halvannen times konsert med nesten bare godlåter som folk flest har hørt, men ikke vet er Mike + the Mechanics. Frøkna som eskorterte undertegnede denne kvelden hadde knapt hørt om bandet før konserten, men utbrøyt gang på gang ‘Åh, er det de som har den!?’ – ‘Jammen den har jeg jo hørt!’ – ‘Åh jøss, er dette en av deres låter??‘ osv. (Etterpå fant vi ut at hun kjente eller hadde hørt ti av tretten spilte låter. Det sier litt.)
Genesis-fansen vil alltid klage på at de spiller (en overraskende velfungerende) «I Can’t Dance» istedet for noe gammelt og klassisk fra 70-tallet, men det er bare å innse at det hadde blitt fullstendig skjærings med resten av setlista om de hadde slengt inn «The Knife» eller «The Lamia». Vi får istedet nøye oss med «Turn It On Again», og himle med øynene over inkluderingen av «Cuddly Toy» fra vokalist Andrew Roachfords 80-tallskarriere. Mot slutten fyrer de av sine største hits, med tårepersen «The Living Years», og den litt vel lystige «Over My Shoulder» komplett med plystresolo. Jada, plystresolo. Men likevel, dette ble en særdeles hyggelig aften på Rockefeller! 4,5/6
(Les intervju med Mike Rutherford her!)
Tekst & foto: Geir Amundsen