Når et legendarisk band slipper nytt materiale lytter man (gammelt jungelord). Vi måtte høre litt mer om dette og tok like så godt opp telefonen til sjefen sjøl og bandets eneste gjenværende originalmedlem Kurdt Vanderhoof.
Tekst: Sven O Skulbørstad
Foto: Melissa Castro
– Gratulerer med nytt slipp, hvordan er følelsen?
– Enn så lenge føles det fantastisk, jeg fikk akkurat hørt på det ferdige produktet og jeg synes det høres ut som en helhetlig skive. Alle jeg har snakket med som har hørt den liker den også så det føles veldig bra. Det er jo alltid spennende når man slipper nytt materiale og få hørt andres meninger, men enn så lenge har det utelukkende vært positive tilbakemeldinger.
– Dere har jo hatt et par spor ute en stund, da går jeg ut ifra at det har vært positivt der og?
– Så absolutt, selv om det selvsagt finnes noen negative kommentarer på steder som YouTube, men sånn er det bare og de tilhører unntakene.
– Hva kan du fortelle rundt låtskrivingen og innspillingsdetaljene?
– Låtskrivingen foregikk tilnærmet likt forrige skive, altså ved at jeg spilte inn alt jeg kom på i form av demoversjonen før Mike (Howe, vokalist – journ.anm.) kom inn og vi jobbet med melodier og arrangementer sammen. Deretter kom resten av gjengen inn og satte sitt preg på det vi hadde gjort og kom inn med sine idéer rundt arrangeringene. Så selv om jeg og Mike skriver musikken så gjør vi det ferdig som band og tar det derifra. Vi har da en hel haug av låter og blir enige om de beste ti og lager skiva ut av det.
– Mike Howe var en periode ute av bandet, foregår samarbeidet mellom dere omtrent som «i gamle dager»?
– Ikke helt, og det er noe av det fine med å ha han tilbake. Vi har alltid jobbet bra sammen, men etter han kom tilbake nå setter jeg enda mer pris på det enn før og det er virkelig, virkelig morsomt og han der igjen. Pluss at vi nå får spilt med han live også, noe vi ikke rakk sist gang. Han var faktisk på den tiden aldri helt med i bandet og ble aldri med på noen turné, så og også ha han der betyr mye for oss.
– Han var nesten 20 år ute av bandet?
– Det stemmer, og vi fikk helt klart en ny giv når han kom tilbake og personlig fikk jeg tilbake en veldig god venn. Eller, vi har alltid vært venner opp igjennom men å få muligheten til å jobbe sammen igjen var veldig stort for meg. Både å lage musikk sammen men også å spille konserter sammen som vi aldri rakk før nå som nevnt. Det har vært en veldig stor fordel for bandet.
– Hva var så grunnen til at han forlot skipet den gangen og hvorfor kom han tilbake igjen?
– Han sluttet aldri, men bandet ble oppløst den gangen. Vi hadde problemer med dårlige managere og uheldig med musikkindustrien – dette var jo starten på grunge-æraen som tok knekken på en mengde band – og da til slutt oss. Dårlige beslutninger og katastrofale avgjørelser gjorde at vi ikke kunne fungere som band lenger og måtte kaste inn håndkleet. Grunnen til at han kom tilbake var rett og slett fordi vi begge ville jobbe sammen igjen, og denne gangen har vi som sagt langt større kontroll over vår karriere. Vi visste at det ikke kom til å ende som sist denne gangen, for nå gjør vi ting på vår måte og lager den musikken vi vil. Det spilte stor rolle på hans beslutning på å bli med igjen, og det har jeg full forståelse for.
– Deres forrige utgivelse XI var den første siden 1989 til å havne på Billboard-lista. Gjør det noe med forventningene til «Damned If You Do»?
– Nei, det vil jeg ikke si. Eller – selvfølgelig har vi jo forventninger; Men de fysiske salgene nå om dagen endres drastisk fra år til år så det kommer litt an på hvordan man kalkulerer. Alt er ekstremt annerledes i dag enn hva det var på åttitallet, så jeg prøver å ikke tenke på det for mye da det er veldig forvirrende og jeg faktisk ikke er helt klar over hvordan de regner det ut.
– Hva vil du si er de største forskjellene på godt og vondt fra da til nå?
– Noe av det som ikke er bra er piratvirksomhet og strømming. Ikke det at folk kan strømme, men at strømmeselskapene ikke betaler artistene det de skal. Vi får ikke betalt i nærheten av det vi burde hatt, fordi det er selskaper som selger en tjeneste men ikke betaler opphavsmennene for produktene de selger. Først når de faktisk betaler for det de selger vil ting endres dramatisk. Når det er sagt er det en endring her i Statene når det kommer til lisenser, så ting er i gang. Men det er viktig å få fram at jeg ikke har problem med teknologien og dens muligheter som sagt, men vi som faktisk lager musikken bør få betalt. Men det positive er at det ikke er noe stort plateselskap i veien lenger, det er mer direkte mellom artister og fans og en real oppsving i uavhengige selskap. Det hjelper oss som har holdt på en stund til å fortsatt ha en legitim karriere og ha langt større kontroll over den. Akkurat dét er ubetalelig.
– Har du noen innflytelse på tekstene så du kan forklare litt rundt de?
– Hele skiva har et slags tema som er beskrivet meget godt i coverarten synes jeg. Det er ikke ment som et spark mot kirken, men heller mot dagens samfunnsproblemer og all avskyeligheter som skjer rundt oss. Det er ekstremt viktig å vite hvem og hva man skal høre og tro på, og selv om man sitter i kirken er det ikke sikkert at man får høre sannheten. Man må være veldig forsiktig. Når det kommer til tekstene er det ikke et konseptalbum, men en samling tekster om samfunnet generelt og politiske kommentarer. I dagens mediebilde med «fake news» og alskens kommentarfelt er det ekstra viktig å være varsom på hvem man tror på. Vi blir alle løyet til og det hele er skremmende.
– Hva ligger så i selve albumtittelen «Damned If You Do», ligger det en ekstra mening bak?
– Nei, bortsett fra at hvis du ikke følger med er du «damned if you do», haha!
– «The War Electric» stikker seg ut som en klar favoritt til både undertegnede og et samlet pressekorps. Har du noen kommentarer rundt det?
– Jøss, det visste jeg ikke. Jeg har fått oppgitt forskjellige favoritter fra folk, noe som er et veldig godt tegn vanligvis. Men så gøy, det setter jeg pris på å høre. Når det er sagt er det vanskelig for meg å se helt hva som gjør at akkurat det sporet skiller seg ut – når man står midt oppe i noe er det ikke så lett å se det selv. Det blir nesten umulig for meg å ha en objektiv mening rundt den ettersom den for meg bare er en av låtene på skiva hvis du skjønner. Men det er en kul låt, så absolutt.
– Dere deltar på neste års MegaCruise med en ganske rå line-up som inkluderer Anthrax, Testament, Corrosion Of Conformity med mer. Hvordan føles det?
– Det blir ganske fett altså. Et helt cruise med veteranene i faget, og det kommer til å bli helt fantastisk. Dette blir faktisk det fjerde metall-cruiset vi er med på, og det er virkelig en morsom ting å gjøre. Når vi var med på det første visste jeg ikke helt hva vi gikk til og hva jeg kunne vente meg, men det gikk virkelig bra og var superartig å få være en del av. Det er som en slags ferietur med kompiser hvor man i tillegg kan henge med fans og se masse fete konserter, i tillegg til de man selv spiller selvfølgelig. Det er en skikkelig kul ting å gjøre.
– Hvordan ser så resten av turnéplanene ut?
– Vi holder på å sette det opp nå faktisk, så jeg har ikke alle detaljene klare enda. Men jeg vet at vi skal et par turer til Europa for noen festivaler i hvertfall i tillegg til noen klubbkonserter. Vi prøver å få til Norge også, sist gang vi var der var med Megadeth og det var virkelig bra. Det hadde vært veldig fint å komme tilbake igjen.
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2019