Frontiers
Norsk AOR er i vinden for tida, med flere nye band som viser muskler i den melodiske delen av rock n´ roll. Memoria Avenue er et nytt band med gitarist Tor Talle i spissen, men vi møter flere gamle venner i line- up´en, i trommis Bjørn Olav «BOL» Lauvdal, keyboardist Dag Selboskar og bassist Sven Huneide. På toppen av kransekaka møter vi en vokalist ved navn Jan Le´Brandt, som gjør en sterk innsats på bandets debutplate.
Stilmessig ligger bandet i samme område som Work Of Art og Perfect Plan, med drivende riff og gode melodier. Åpningssporet «Stuck», som også var første singel ut, er ei strålende up tempo-låt, med et lettfordøyd riff, før Le´Brandt går i gang med et vers som ligger godt i øregangen. Det er virkelig en god stemme på karen, hvorfor i alle dager har jeg ikke hørt om denne karen før nå?? Refrenget er særdeles catchy, noe som lover godt for resten av skiva.
«Stranded» er andre låt ut, og også den andre singelen bandet ga ut. Skuvet fra første låt dempes to knepp, uten at det går ut over drivet. Et vers som er mer nedpå, genererer fin dynamikk opp mot refrenget som løfter låta. En av favorittlåtene må likevel bli den påfølgende «Can´t Blame It On The Rain», ei midtempolåt med et strålende refreng. Har jeg nevnt at Jan Le´Brandt er en strålende vokalist? Harmoniene er strålende gjennomført, og mikset fint inn i lydbildet.
Neste singel, «The Air That I Breathe» slippes samtidig som plata, og er nok ei up tempo-låt med et refreng som setter seg rett i minnebanken. «Nathalia» er også ei aldeles strålende låt, med nok et iørefallende refreng.
Instrumenteringa er strålende utført fra samtlige impliserte, og det er utvilsomt låta og melodien som står i fokus, for det overspilles aldri. Kanskje skulle man ønsket seg litt flere krumspring, når vi vet at de er gode for det? Ønsket er herved avlevert, så får vi se ved neste korsvei hva som skjer. Talle leverer gitarsoli fra den dyre delen av prislista, og det er lett å forstå hvorfor han har samarbeidet med artister som Joe Lynn Turner, Tony Mills og Fergie Frederiksen.
«Memoria Avenue» er et deilig stykke norsk musikk, og bør virkelig lånes øre til. Jeg tør påstå at samtlige låter på plata holder toppnivå, og ikke et eneste refreng blir glemt. Bare det er et kunststykke i seg selv. Plata er godt produsert, og lydbildet er godt balansert, og det er plass til masse luft mellom slagene.
AOR har fått en ny vår de siste årene, og selv om vi kom sent med, er Norge på vei til å slå seg godt fram. Vi gleder oss til fortsettelsen!
5/6 Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 05.november 2021