Fredag 10. mai 2024
Da har jammen bandet som startet den norske black metal-bølgen holdt på i førti år. Nå gikk det noen år før drap og kirkebranner ble en del av norsk musikkhistorie, og vi med (den gang) langt hår og skinnjakke måtte tåle litt flere blikk enn normalt, og svare på svært mye rart. Men skulle vi bare ta helomvending og gi opp da? Neida, flere av oss er her på Sentrum Scene denne helgen for å feire Mayhem, som de siste årene har fått musikalsk annerkjennelse, som Spellemannsprisens hederspris og innlemmelse i Rockheim. Trommeslager Hellhammer fikk i fjor Trysil kommunes kulturpris, så det er liten tvil om at både musikk- og kulturbildet har endret seg noe de siste noen og tredve årene. Heldigvis må man si. Mayhems førtiårs jubileum lørdag 11. juni ble fort utsolgt, og vi anmelder ekstrakonserten, som er satt til dagen før. Denne kvelden er det fri aldersgrense på Galleriet, en kul gest for den kommende generasjonen metallere. Og de trengs. Det er alltid hyggelig å møte gamle kjente, men noen flere nye tilskudd synes jeg det er behov for, spesielt på de mer ekstreme festivalene. Jeg skulle gjerne skrevet litt om stemningen hos de yngre, men dette er adskilt med egen inngang på utsiden. Så jeg forholder meg til gulvet nede.
Mortiis ble nylig annonsert som support, og kl 20 kommer mannen fra Telemark på scenen. Alene. Dermed skjønner man at vi skal få servert den tidlige dark dungeon perioden. Dette er skiver jeg aldri har fått taket på, jeg begynte å like noe først på «Stargate». Jeg ser han har spilt «Født Til Å Herske»-plata på sine siste konserter, så jeg vil anta det er det vi får her også. Joda, det er jo en viss stemning dette her. Og dette forsterkes med bilder på storskjerm. Det er ganske god plass i salen, men lyden er god, og selv om det ikke kan kalles rare sceneshowet, så gjør ikke Mortiis bort seg. De som er fans får nok mer ut av dette enn meg. For meg, som ikke har hatt inneklemt fridag, fungerer dette som en førti minutter lang intro og langt i fra noen oppkvikker foran hovedbandet. Men det er kanskje nettopp der jeg ikke skjønner Mortiis. Så selv han leverer og gjør alt riktig, blir karakteren ut fra hvordan min smak svelger konserten. 3/6
Så er det tid for Mayhem. Litt over ni får vi «Silvester Anfang» over høytalerne. Det er fremdeles behagelig i salen, selv om det er tilkommet noen flere. Jeg ser at trommesettet ikke er Hellhammer sitt, og blir ikke overrasket over at første del av konserten er med Kjetil Manheim som skinnpisker. «Deathcrush» setter i gang, her går de old school ut med Messiah på vokal. Resten av bandet er selvsagt Necrobutcher på bass, og gitaristene Teloch og Ghul. Denne gjengen fremfører i tillegg «Ghoul» og «Necrolust». Sistnevnte starter veldig tungt og groovy, og jeg tør påstå jeg ikke har hørt den så fet før.
Under hele denne akten får bilder av fra de første årene på storskjerm. Pause følger og bilder blir akkompagnert av stemningsmusikk. Hellhammers trommesett kommer til synes og dagens besetning starter med «Malum» fra seneste plate «Daemon». Lyden er god og Attilas vokal, som ikke alltid er på topp live, høres bra ut. «Bad Blood» fra samme plate fortsetter før vi får «MILAB» og «Psywar» fra «Esoteric Warfare». Ergo har de lagt opp dette kronologisk med to låter fra hver plate bakover i tid. Unntaket er «Ordo Ad Chao» hvor de har plukket ti minutter lange «Illuminate, Eliminate».
Høydepunkter videre blir «My Death» og «Ancient Skin» for min del. Jeg savner virkelig Maniacs vokal på «Crystalized Pain In Deconstruction» og «A View From Nihil». Jeg skulle virkelig ønske han var med og fremførte disse. Før vi når «De Mysteriis Dom. Sathanas» hører vi utdrag fra radiointervjuer med Øystein Aarseth. Fem låter presenteres fra denne, og jeg må virkelig trekke frem «Life Eternal». Denne låta er grunnstenen til hvordan bass kunne brukes i ekstrem metal. Som ekstranummer er vi tilbake til gamle dager med «Chainsaw Gutsfuck» og «Carnage». Så lurer jeg på om det ikke kommer noe fra coverskiva før Messiah kommer på scenen og fremfører «Pure Fucking Armageddon». Når vi forlater Sentrum Scene i mainatten har vi fått to og en halv time Mayhem, og det har absolutt vært en god kveld og en verdig bursdag. Veldig gøy med den tidlige fasen, men jeg savner virkelig Blasphemer og Maniac på en kveld som denne. Låtmessig er jeg fornøyd, en og annen kunne jeg sikkert byttet med en annen fra samme skive, men det har ikke så stor betydning for selve konserten. Lyd og stemning er god, og det er egentlig savnet av enkelte personer jeg mener hadde vært essensielle i en slik setting jeg gir trekk for. 5/6
Tekst: Ronny Østli
Foto: Geir Kihle Hanssen