Fredag 5.mars 2021
Det er langt mellom de musikalske høydepunkter når man ser på konsertkalenderen for tida, så det ble en etterlengtet tur ned til intime og trivelige Nidelven Bar og Scene i Trondheim en regntung marskveld. Popdronninga Marion Ravn er på en intimturné for tida, og gjør utsolgte konserter nærmest hvor enn hun drar, så også i Trondheim, der hun spilte for to fulle hus på én kveld.
Presis klokken 21:00 entret hun scenen alene, og satte seg ved flygelet. Første låt ut var «En Skygge Av Deg» fra hennes siste plate «Mellom Disse 4 Vegger» som kom i 2019. Det er ingen hemmelighet at hun kan synge, det har vi både hørt og sett, men for undertegnede var dette første opplevelse med Marion live. Det er sjelden kost å oppleve en vokalist som synger så rent som hun gjør, ikke en tone treffer feil. Og stemmen hennes kler det nakne lydbildet særdeles godt. Mens sidekick og gitarist Jan Ole Kristensen entret scenen, fortalte hun om turneen, og at hun ville bruke kvelden til å fortelle litt om hvordan låtene blir snekret sammen, og at tittelen på plata «Mellom Disse 4 Vegger» gjenspeiler hvordan hun satt hjemme ved flygelet eller med gitaren og skrev. For ikke å glemme hvor vanskelig det var å begynne å skrive på norsk, og hvor overrasket hun var over hvor nakne tekstene ble. Låtene ble lagt i en skuff, og skulle ikke se dagens lys før tre år senere. Dermed var det duket for «4 Vegger» fra ovennevnte plate, der Kristensen krydret meget smakfullt på gitar.
Det ble mye norsk denne kvelden, og til og med hennes egen «Driving» fra plata «Songs From A Blackbird» (2013) var oversatt til norsk, nå med tittelen «Drar Vi». Det skulle passe bra med ei litt mer up- tempolåt, for det gikk ikke upåaktet hen at det ble shottet på et bord nært scenen. Vi fikk også historier fra settene til «Hver Gang Vi Møtes», før hun spilte Unni Wilhelmsens «This Means U To Me Now» i sin norske tolkning «Det Er Meg En Gåte». Det er ei låt som kler stemmen hennes svært godt, og flere av tilskuerne var oppe i øyekroken med en finger for å tørke tårer.
Så var det Meat Loaf da, vi måtte jo få «It´s All Coming Back To Me Now», eller «Alt Kommer Tilbake Til Meg», som den heter på norsk. Covid fikk skylda for at han ikke kom, men i det store og hele tror jeg vi skal være glad for at hun gjorde jobben alene. «Ti Ville Hester» var neste låt ut, ei helt ny låt som enda ikke har blitt gitt ut. Det lukter altså ny plate et sted der framme.
Et engasjert publikum fikk henne sågar til spontant å gå ut fra setlista, og hente fram «Break You» fra «Set Me Free» (2007), og makan til trøkk hun kan få ut av stemmen sin! Hun kommenterte at det var lenge siden hun hadde sunget den, og at den går «sjukt høyt», men det virket problemfritt fra mitt ståsted. Siste låt før ekstranumrene var Trang Fødsels «Jeg Er Faen Meg Det Beste Som Har Skjedd Deg», og nå skiftet det gir både i sal og på scene. Smilet satt svært løst hos hovedpersonen, noe som smittet over på publikum.
Etter en kort tur av scenen, returnerte duoen for «The Minute», ei låt som for undertegnedes del like gjerne kunne vært signert Totos keyboardist David Paich. Dette er voksen AOR fra øverste hylle, også i nedstrippet versjon, og har fått bra med spilletid her i huset. Siste låt for kvelden ble låta som startet det hele for den da 14 år unge Marion Ravn, som i samspill med Marit Larsen utgjorde M2M. «Don´t Say You Love Me» har kanskje en noe umoden tekst, men det er to pur unge jenter unnskyldt, for låta satt svært fint som avslutning på et sett på 1 time og 20 minutter.
Marion Ravn er en artist som har fått mye presse de siste årene, mye på grunn av blant annet «Hver Gang Vi Møtes» og «Maskorama», men hun har en fantastisk stemme, og en scenepersonlighet som smelter stein. Man kan ikke annet enn å kose seg på konsert med Marion Ravn, derom hersker ingen tvil.
Vi gjorde gjentatte forsøk på å få et intervju med Marion i forkant av konserten, men et unnvikende management satte en stopper for det. Vi fikk likevel noen minutter med henne etter konserten, der hun fortalte at hun lenge har hatt lyst til å spille i Trondheim, og hvor trivelig det er å spille på såpass intime scener, der snippen er litt løsere enn i sal og på kulturhus. Vi måtte jo spørre om hun hadde kontakt med Marit Larsen, noe hun bekreftet. Er verden klar for en ny runde M2M, kanskje? Vi fikk ikke svar, men undrenes tid er ikke forbi… 5/6
Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Kjell R Solstad