Parlophone
Selv om alle de fire skivene som Marillion gjorde med Fish som vokalist på 80-tallet generelt er knallsterke, regnes ofte 1984-skiva «Fugazi» som den svakeste av disse. Riktignok solgte den ikke like mye som debuten «Script For A Jesters Tear», men miksen var ikke optimal, de hadde snaut med tid på å skrive låtene, enda mindre tid til å spille de inn, og det var ikke før med tredjeskiva «Misplaced Childhood» at de endelig oppnådde den suksessen som plateselskapet hadde håpet at «Fugazi» skulle bringe. Likevel er det mange fantastiske låter her, låter som står som noe av aller beste Marillion har gjort, som åpningslåta «Assassing», det majestetiske tittelsporet og «Incubus», med den mest gåsehudfremkallende gitarsoloen Steve Rothery (intervju her!) noen gang har tryllet frem. Også «Punch And Judy» og «Jigsaw» ville skapt ekstase i publikum om Marillion hadde spilt de på konsert i dag. Et evig mysterium har for min del alltid vært hvorfor i all verden de ikke inkluderte herlige «Cinderella Search» på denne skiva (gjerne på bekostning av middelmådige «She Chameleon»), istedet for å henvise den til B-sida av «Assassing»-singelen.
På denne lekre boksen med 3 CDer og en Bluray får vi en skiva i en remikset utgave, og det er atskillig mer kraft og muskler på denne utgaven enn på den noe spinkle orginalversjonen. De har også sørget for å inkludere en skikkelig avslutting på tittelsporet, for de har siden Dag 1 ergret seg over at låten bare fader ut på 84-versjonen. Av alle Marillions skiver er det nok «Fugazi» som er mest preget av tidsånden, noe som er spesielt tydelig i synthlydene til Mark Kelly (intervju her!).
For fansen ligger naturlig grunnen til å kjøpe denne boksen i de tre andre discene, og på disc 2 og 3 får vi en hel konsert fra juni 1984, innspilt på The Spectrum i Montreal, Canada. (Marillion har tydeligvis hatt et spesielt forhold til Montreal i alle år – de har en alt for lang låt ved det navnet på «Sounds That Can`t Be Made» fra 2012, og la sin første Marillion Convention utenfor Europa til nettopp Montreal.) Her får vi hele «Fugazi» med unntak av «She Chameleon» (som de aldri spilte live etter at «Fugazi» var utgitt), og alle låtene fra «Script…» med unntak av «The Web». Dessuten får vi nevnte «Cinderella Search», den ufattelig svake «Charting The Single» og til sist den livate men monotone «Market Square Heroes», som bare viser hvor mye Marillion hadde vokst som låtskrivere med de atskillig mer komplekse låtene på «Fugazi». Det må sies at det virkelig spruter av denne konserten, og det kan hevdes at i konsertsammenheng var Marillion på høyden i 1984. De har blitt kalt et progrockband med et punkrockbands energi, og den analogien er svært åpenbar her. Fish (intervju her!) er i storslag og flørter vilt med publikum, Rothery og bassist Pete Trewavas spiller med en virtuositet og en modenhet som normalt sett er utenfor rekkevidde for de 24-25-åringene de var her. Og kontrasten på trommespillet til Ian Mosley kontra forgjengeren Mick Pointer (intervju her!) er himmelvid. Fire av versjonene her («Assassing», «Incubus», «Cinderella Search» og «Emerald Lies») har fansen hørt tidligere på liveskiva «Real To Reel» fra 1984, men endelig er hele konserten tilgjengelig.
Bluray-discen er også gull for fansen. Først og fremst er det en ny 70-minutters dokumentar ved navn «The Performance Has Just Begun» som går i dybden om prosessen med å lage «Fugazi», fra den Spinal Tap-aktige jakten på en ny trommis (i løpet av 1983-84 var de gjennom fem), konseptet bak Mark Wilkinsons cover (intervju her!), og frem til stresset med å få mikset den ferdig i tide til den fastbestemte utgivelsesdatoen. De går også igjennom hver eneste en av låtene på skiva, med innspill fra alle fem bandmedlemmer, og lærer du ikke noe nytt her, så er du allerede nerd av ypperste klasse. (Funfact: pianoet brukt på introen til tittelsporet er det samme som Freddie Mercury brukte på «Bohemian Rhapsody».) Vi får også en 50-minutters konsert med syv låter filmet i et sveitsisk TV-studio i november 1984, foran et lite men entusiastisk publikum. Blurayen inneholder dessuten all musikken fra de tre CDene pluss noen demoversjoner, alternative mikser og B-sider.
Har du kun orginalversjonen av «Fugazi» i samlinga, har du herved fått haugevis av gode grunner til å oppdatere den.
5,5/6 | Geir Amundsen
Nyutgivelsesdato 10.september 2021