ear Music
Da er det duket for nytt studioalbum fra Marillion. Albumet, som har kommet til å hete «An Hour Before It’s Dark», er bandets første siden 2016s «Fuck Everyone And Run», og byr på mye av den samme tonen. Imidlertid er årets plate kortere, muligens også mer konsis enn sin forgjenger.
«An Hour Before It’s Dark» åpner med «Be Hard On Yourself» – en melankolsk, langsom og nokså stor sak som utover å gjøre representativt anslag forteller om et godt produsert album. Dernest følger «Reprogram The Gene», som skaper fin variasjon i kraft av blant annet høyere tempo og en annen intensitet. 39 sekunder lange «Only A Kiss» lager deretter overgang til mer låtfokuserte «Murder Machines». At Marillion ikke gjør mer ut av «Only A Kiss», hvis få sekunder holder en svært bevegende akkordprogresjon, oppleves først provoserende. Dette glemmes imidlertid fort når refrengene til «Murder Machines» åpenbarer seg. Utover å være en kurant låt gir Marillion her rom for melodier som fester seg.
Neste låt ut er «The Crow And The Nightingale», med en sakral åpning av kor og arpeggioer som tjener som opptakt til et stort og flott stykke (akkordene som leder opp til refrenget vekker her finfine assosiasjoner til mesterlige «Brave»). Låten legger også opp til gitarsolo fra Steve Rothery, noe plata så langt har savnet, men som vi avslutningsvis får. «Sierra Leone» følger så på, før femten minutter lange «Care» overtar og avrunder. «Care» står seg godt i konteksten av det øvrige materialet, ikke minst fordi den holder en underliggende pulserende groove som oppleves forfriskende. Brettist Mark Kelly skal også ha ros for synthesizer-paletten.
Det jeg savner i «An Hour Before It’s Dark» er det samme som jeg har savnet i flere år fra Marillion, nemlig strammere komposisjoner. De endeløse repetisjonene kombinert med følsom og tidvis improviserende Hogarth begynner å bli i overkant forutsigbart. Med det sagt så er det ingen tvil om at Marillion leverer et album som vil glede fansen, spesielt de som trives godt med bandets senere produksjon.
4,5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato 04.mars 2022