Kategorier
Skiver

Magma | Zëss – Le Jour De Néant

Femti år etter ensemblets innstiftelse er det fortsatt ingen som riktig tåler stilistisk sammenligning med franske Magma. Fra og med det forløsende mesterverket av 1973, ”Mekanïk Destruktïw Kommandöh”, har klassisk skolerte Christian Vander kjørt et fullstendig eget løp.

Seventh Records

Femti år etter ensemblets innstiftelse er det fortsatt ingen som riktig tåler stilistisk sammenligning med franske Magma. Fra og med det forløsende mesterverket av 1973, ”Mekanïk Destruktïw Kommandöh”, har klassisk skolerte Christian Vander kjørt et fullstendig eget løp, med altererende lekekamerater, på kryss og tvers av det progressive rockespekteret, dog med musikalsk skyld til Carl Orff, John Coltrane og King Crimson. Gruppas jazz-modul er tonet ned i senere år, til fordel for det kormessende og båndsløyfesymfoniske. ”Zëss” bygger – i likhet med nyere tids ”K.A.” og ”Ëmëhntëhtt-Ré” – på fragmentariske idéer rotet i 1970-tallet, og forefinnes på utvalgte livesuvenirer og bootlegs fra 1979 til godt ut i 80-årene.

I studiotapning overlater 70-årige Vander slagverk og perkusjon til svenske Morgan Ågren. Selv konsentrerer han seg helt og fullt om det vokale, i spann med sin hulde viv, Stella. Nytt i Magma-kontekst er også inklusjonen av fulltallig symfoniorkester, som øker sin kreative tilstedeværelse og intensitet etter hvert som opuset skrider frem. Uten å anstrenge seg særlig kompositorisk, er sangsykliske ”Zëss” blitt et kjærkomment tilslag til en av planetens mest bemerkelsesverdige plateproduksjoner, hvor crescendoet av fjerde, femte og sjette sats loser fansen eksaltert fra Tellus til Kobaia. Det er nesten bare Magma som kan oppføre større flater av prosalesning uten at så føles kleint. Øvrig persiperte særdrag teller blokkharmoniseringer, det kobaianske nonsensspråket, progressivt forstemmende giftemål av rockekomp, kor, strykere og blåsere, komplekse tonalbrytninger, metriske anomalier og punkteringer, polyfoni, antifoni, dronerepetisjoner, dynamikk og melodi-tematiske variasjoner.

Med andre ord, ”Zëss” – hvis undertittelblad betyr ”The Day Of Nothing” –  klinger ikke som noe annet enn Magma. Jeg vil ikke anbefale uinnvidde sjeler å førstegangsmøte bandet på bakgrunn av ”Zëss”; start snarere med nevnte 1973-verk og oppfølgeren ”Köhntarkösz”. ”Zëss” må regnes som fyllestgjørende, etterstilt festmåltid for menigheten.

4/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato 14.juni 2019